Forslaget til statsbudsjett viser at forventningene til norsk økonomi fremover er store, selv med korona-situasjonen og klimakrisen som bakteppe. Da må næringene som kan skape arbeidsplasser og lede an den grønne omstillingen, gis stabile rammevilkår.

Regjeringen legger frem et mer nøkternt statsbudsjett enn forventet. Bruken av oljepenger legges på et lavere nivå enn i 2020. Sjømatnæringen står ikke fremst i køen for å stille krav om økte bevilgninger over statsbudsjettet. Det vår næring, og Norge, trenger nå er politikk for å bygge industri og arbeidsplasser. Skatteforlik rundt “lakseskatten”, redusert skattlegging av arbeidende kapital og låneordning for nybygg av skip er viktige tiltak for å utløse investeringer i næringen. Langsiktighet og forutsigbare politiske rammer er avgjørende i usikre tider.

Ønsker økt satsing på eksportveiene

Sjømatnæringen har ikke stilt seg i front for ekstraordinære tiltak under koronakrisen, men er opptatt av at vi nå bruker offentlige midler til langsiktige investeringer. Er det ett område sjømatnæringen ønsker å få løftet frem så er det samferdsel.

-At regjeringen viderefører veisatsingen, er gledelig. Selv om sjømatnæringen ønsker økt bruk av jernbane og båt for transport av sjømat, er sikker og effektiv veitransport frem til knutepunkter helt avgjørende. Sjømat Norge konstaterer at flere veistrekninger som er viktige for sjømatnæringen ligger inne i forslag til statsbudsjett for 2021. At regjeringen foreslår å videreføre ordningen med ekstra tilskudd til fylkesveier som er viktig for næringstransporten, er positivt. Men tilskudd på 100 mill kroner for hele landet er puslete. For Senja alene, som er en svært viktig sjømatregion, er det beregnet et behov på minst 300 mill kroner for å få en nøktern og akseptabel veistandard.

Innfører “lakseskatten” men senker skatten på arbeidende kapital

Den nye “lakseskatten”, produksjonsavgiften, er en av få nye skatter som har blitt vedtatt innført i korona-året 2020. Som forventet er det nye skatteregimet for havbruksnæringen tatt inn i budsjettforslaget. Ordningen innebærer at havbruksnæringen betaler en tilleggsskatt gjennom en produksjonsavgift på 40 øret kiloet sløyd fisk. Dette kommer i tillegg til at næringen betaler for vekst. I 2020 og 2021 gir dette over 6 milliarder i inntekter til vertskommuner, fylkeskommuner og staten.

-Sjømat Norge er glad for at det var bred parlamentarisk enighet om forslaget som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett hvor en la bort spørsmålet om overskuddsbasert grunnrentebeskatning. Vi forventer at skatteforliket også blir stående etter at Statsbudsjettet er ferdig behandlet i Stortinget, og at det nå blir ro rundt de grunnleggende rammevilkårene for næringen i mange år fremover. Viktigst for Norge er det at vi nå får utløst investeringer i og rundt havbruksnæringen. Etter denne krisen vil behovet for å bygge eksportnæringene være helt avgjørende.

Regjeringen foreslår å redusere skatten på arbeidende kapital ved å øke verdsettelsesrabatten fra 35 til 45 prosent. Det mener Sjømat Norge er positivt.

-Formueskatten på arbeidende kapital er en særskattlegging av norsk eierskap og bidrar til at mange bedrifter må bruke av egenkapitalen for å betale skatt. Vår næring har mange aktive eiere, og eierskapsmiljøene langs kysten er viktig for å sikre investeringer i næringen.

Regjeringen foreslår også å innføre en egen kontrollavgift for fiskeflåten. Denne settes til 0,22% av førstehåndsomsetningen. Sjømat Norge mener at dette er en nødvendig prioritering.

Sjømatnæringen er en viktig del av den grønne omstillingen

En rekke bevilgninger over statsbudsjettet peker på grønn omstilling i næringslivet og behovet for å skape flere private arbeidsplasser. Sjømatnæringen er en av nøklene for å lykkes. Sjømat er klimavennlig mat og en videre utvikling av både høsting og dyrking av marine ressurser vil skape flere bærekraftige arbeidsplasser og øke matproduksjonen. Med stabile og konkurransedyktige rammevilkår og riktig bruk av virkemiddelapparatet kan vi få til økt bearbeiding av ressursene i Norge som igjen bidrar til sirkulærøkonomi, produsere stadig mer av fôringrediensene i Norge og videreutvikle en sterk norsk leverandørnæring.

Konkret fremhever Sjømat Norge at “Låneordningen for grønn flåtefornyelse innen nærskipsfart og fiskefartøy” og at “Skipsgarantiordningen” videreføres i 2021. Dette er ordninger som bidrar til at det kan gjennomføres både nybygg og utbedringer av fiskefartøy og havbruksfartøy ved norske verft.

-Vi ser at sjømatnæringen får stadig større betydning for verftsindustrien og for leverandørindustrien langs kysten. Fremover håper vi at det også blir åpnet opp for havbasert havbruk, og at vi får på plass ordninger som kan bidra til å oppskalere nye fôringredienser. Det kan gi Norge helt nye industrieventyr.

Økt satsing på algeovervåking

Algeoppblomstringen i fjor vår viser hvor viktig det er med god overvåking. Sjømat Norge er derfor glade for at regjeringen øker satsingen på algeovervåking.

-Lykkes vi med å observere oppblomstringene på et tidlig tidspunkt kan det begrense skader og bidra til at vi unngår stor dødelighet når vi får slik oppblomstring av alger som er skadelig for fisken.

Må ha velfungerende kredittforsikring

Som følge av koronaepidemien er mange markeder for sjømat svekket. Svekket kjøpekraft, redusert etterspørsel og endringer i etterspørselen er noe vi tror vil vedvare i lengre tid fremover. Det er derfor helt avgjørende at en har velfungerende ordninger for kredittforsikring. Den midlertidige statlige garantiordningen må forlenges inn i 2021 og avklaring om dette må skje så raskt som mulig. Sjømat Norge mener også at det er grunn til å se nærmere på om ordningen har fungert slik som den var tenkt, eller om det er behov for justering av vilkårene.

Økt innsats mot arbeids- og ressurskriminalitet

Sjømat Norge har sammen med Norges Fiskarlag, NNN, NHO Service og handel og Norsk Sjømannsforbund satt kampen mot arbeidslivs- og ressurskriminalitet på dagsorden. Det har bidratt til at regjeringen tidligere i høst ga kontrollmyndighetene på arbeidslivsområdet økt mulighet til informasjonsutveksling. Nå øker regjeringen bevilgningene på området. Samlet setter de av 52 millioner i økte bevilgninger for å sikre et seriøst arbeidsliv. I tillegg øker de bevilgningene til Fiskeridirektoratet med 42 millioner.

-Sjømat Norge er glad for at regjeringen øker satsingen på dette området. Seriøse bedrifter får en umulig konkurransesituasjon hvis det ikke slås hardt ned på slik ulovlighet. Målet må være at det etableres flere a-krimsentre. Det har vært en modell som har gitt resultat der de er etablert. På ressurssiden har regjeringen varslet at det fremover vil komme flere pakker som skal bidra til økt innsats. Våre medlemmer innenfor fiskeindustrien er utålmodige. Her trenger vi gode tiltak og bedret kontroll allerede før fisket starter til vinteren.

Bransjeprogrammene videreføres

Bransjeprogrammene skal bidra til at det utvikles kortvarige kompetansetilbud basert på hva bedrifter og ansatte etterspør. Tilbudene kan være bransjespesifikke eller av mer generell karakter.
Sjømat Norge er glad for at Regjeringa foreslår å videreføre utvidelsen av treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling i 2021 med 110 mill. kroner. Dette viser at de i stor grad har valgt å lytte til oss om å videreføre bransjeprogrammene, som gir oss mulighet til å fortsette jobben med å utvikle skreddersydde utdanningstilbud, for å imøtekomme sjømatnæringas framtidige kompetansebehov.

Vil du vite mer?

 
Aina Valland
Aina Valland
Direktør samfunnskontakt
Mobil: 971 45 777
Geir Ove Ystmark
Geir Ove Ystmark
Administrerende direktør
Mobil: 481 27 155

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Ole Troland ansatt i Sjømat Norge

Et vellykket webinar om sjømatsvinn

IA-bransjeprogram: Norskkurs først, fagbrev i neste omgang

Viktige tiltak for å begrense avrenning fra sjømattransport

Lokale forhandlinger

Enighet i fiskeindustrien

Finansieringsmodellen for Justervesenets tilsyn med fiskeindustrien må endres

Her er webinaret

Havbruksoverenskomsten vedtatt

Krevende utsikter for torskenæringa i 2021