– Fortsatt lang avstand til kysten

– Sjømat Norge hadde håpet på et strammere statsbudsjett, og støtter NHOs betraktninger om at det er for høy bruk av oljepenger, sier Geir Ove Ystmark, adm.dir i Sjømat Norge.

Ystmark viser til at en rekke miljøer har vist til at Norge trenger en økonomisk omstilling som gjør avhengigheten til oljeinntektene mindre.

–  Perspektivmeldingen synliggjør at det er nødvendig å ta ned offentlige kostnader samt å få flere i arbeid.

– Vi trenger en økonomisk politikk som legger til rette for mer jobb- og verdiskaping, sier Ystmark.

– Dette budsjettforslaget handler kun om hvordan kaken skal fordeles, og ikke om hvordan den skal bakes større.

Politiske selvmotsigelser

I forslaget gjentar regjeringen at de jobber for “gode rammebetingelser for arbeid, investeringer og verdiskaping i hele landet.”

– Vi mener det derimot fortsatt føres en politikk som bidrar til det motsatte, sier Kristin Langeland, direktør for kommunikasjon, politikk og strategi i Sjømat Norge.

En undersøkelse NHHS gjennomførte på oppdrag for Sjømat Norge tidligere i år, viser at investeringer for over 30 mrd. fremdeles er fryst eller kansellert etter innføringen av grunnrenteskatt på havbruk.

NHO la nylig frem tall som viser at de økte eierskattene fører til at mange bedrifter må utbetale høye utbytter rett og slett for å dekke skatteregningen. Disse tallene viste at det kystbaserte og norske eierskapet er ekstra sterkt rammet.

-Den økte politisk risiko og svekkede forutsigbarheten vi har fått som følge av grunnrenteskatten, har vært svært skadelig for Norge, sier Langeland og legger til.  

– Regjeringen har med normprisrådet påført havbrukene store merkostnader administrativt.

Langeland viser til at Sjømat Norges medlemsbedrifter har fått en voldsom økning i konsulentkostnader etter at skatten ble lansert. I en rapport fra juli i år, fremgår det at respondentene har økt sine utgifter til konsulenter med i snitt 84 prosent fra 2022 til 2023. I tillegg til økte kostnadene til konsulenter, advokater og revisorer er havbruksselskapene pålagt et nytt omfattende skjemavelde gjennom rapportering til normprisrådet for havbruk.

– Dette er dyrt og tidkrevende for havbruksnæringen – og for regjeringen.

Regjeringen bevilger 12,4 millioner til oppfølgingen av normprisrådet i 2025. Dette skjer samtidig som regjeringen selv peker på at de er opptatt av å holde administrative kostnader for skatteytere og det offentlige nede.

– Det ville vært smartere å skrote normprisene og skattlegge havbruket ut fra faktiske kostnader og inntekter,  påpeker Langeland.

-Videre merker vi oss at det ikke skrives noe om forventet proveny fra den innførte grunnrenteskatten i 2025 og at heller ikke verbalvedtakene fra havbruksskatteforliket følges opp i forslaget til Statsbudsjett, avslutter hun.

Viktig med kontroll og mer til forskning

For villfisknæringen er det bevilget mer penger til ressurskontroll, særlig i Finnmark. Hovedhensikten er å gi midler til å hindre ulovlig omsetning av fisk, med sterk nedgang i kvotene.

– Dette er svært positivt. Det trengs for å få bukt med fiskerikriminalitet. Det er noe vi i Sjømat Norge har jobbet med i lang tid, sier Kyrre Dale som er direktør industri i Sjømat Norge.

Pengene til kontrolltiltak tilføres Fiskeridirektoratet, med fire millioner ekstra til bruk i Troms og Finnmark.

Sjømat Norge sine medlemmer har gitt klar beskjed om at det er særdeles viktig at det er like konkurransevilkår i fiskerinæringen.

– Vi skal ha en ren og ryddig næring. Vekt og art skal ikke være forhandlingstema ved landing. Det er derfor positivt at regjeringen øker budsjettet for landingskontroll

Kyrre Dale sier at det er viktig at regjeringen også sikrer en god bestandsforskning.

– Dels må Havforskningsinstituttet få rammer som er tilstrekkelig romslige, og dels må regjeringen styre bruken av midlene slik at det forskes på de viktigste fiskebestandene, slår han fast.

Sjømat Norge setter og pris på at regjeringen viderefører prioriteringen av Mattilsynets arbeid med markedsadgang.

Behov for å avklare rammevilkårene for havbruket

I statsbudsjettet viser regjeringen til de kommende stortingsmeldingene om havbruksforvaltningen og dyrevelferd. Direktør havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum hadde håpet på noen avklaringer.

– Vi venter på miljøfleksordningen som stortingsflertallet har bestilt. Det er også behov for å gjenåpne muligheten for å søke på landbasert havbruk og torskeoppdrett, sier Grøttum.

Han peker på at det også er behov for å innføre et hurtigspor for klarering av lokaliteter i havbruket.

-Det treng for å få en god struktur på lokalitetene i havbruket som reduserer smittepress og som vil bidra positivt, sier han.

Grøttum sier at Sjømat Norge har en positiv dialog med flere statsråder om arealforvaltningen, og har håp om at dette følges opp med tydeligere forventningsbrev til forvaltningen.

Langt fra nok til veiene

Regjeringa foreslår i budsjettforslaget å økte bevilgningene til drift og vedlikehold av riksvegnettet i 2025 med 1,1 milliarder kroner sammenlignet med statsbudsjettet for 2024. Regjeringen foreslår samtidig 480,5 millioner kroner mer til fylkesvei enn i 2024, en økning på 11,4 prosent fra 2024-budsjettet.

 –  En stor andel av sjømaten som skal ut til markedene har sin start på enten en riksvei eller fylkesvei. Etterslepet er stort, og satsingen monner dessverre ikke stort, sier ansvarlig for samferdsel i Sjømat Norge, Trond Davidsen.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?