For tredje gang har NHO målt medlemsbedriftenes kompetansebehov. Nærmere 5000 små og store bedrifter har svart på hvilke kompetansebehov de har og hvilke strategier de har for å dekke behovene.
– Undersøkelsen viser at våre medlemsbedrifter nå har lettere tilgang på kompetente fagfolk enn tidligere, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark
Under fjorårets kompetansebarometer lå bedrifter organisert i Sjømat-Norge på topp i tabellen som viser udekket kompetansebehov, med nesten 70 prosent. I år er det litt over 50.
– Sjømatnæringen har en positiv utvikling, mens andre næringer sliter. Det har frigjort kapasitet og kompetanse. Mange ser nå at vår næring kan være et alternativ.
Tabellen der bedriftene blir spurt om de har tapt kunder, markedsandeler eller skrinlagt og redusert virksomheten, bekrefter det hele. I 2016 har tallet halvert seg fra 2015.
Trenger fagutdannede
Selv om tilgangen på kompetanse er større, viser undersøkelsen at sjømatbedriftene har et stort behovet for fagkompetanse.
– Hele fem av ti bedrifter i NHO, sier de trenger fagarbeidere, sier NHO sjef Kristin Skogen Lund. Det viser at fagarbeideren er selve grunnmuren for næringslivet.
Geir Ove Ystmark er enig med NHO sjefen.
– Vi må i Norge må bli enda dyktigere på fagutdanning. Vi må ikke bare tenke tradisjonelle allmennfag. Det er blitt flere som søker yrkesfag de seneste årene, likevel vi vil trenge flere i fremtiden om vår næring skal bidra mer til verdiskapingen.
Også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener flere i Norge bør satse på fagutdanning.
– Utdanningen må være relevant for arbeidslivet. Vi får bekreftet gjennom undersøkelsen at yrkesfag er etterspurt og anerkjent. Samtidig må jeg og legge vekt på at næringslivet må bli ennå flinkere å ta i mot lærlinger, sier Isaksen.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Slik svarer Sjømat Norge og Norges Fiskarlag om midlertidig driftsordning.
Norge og Russland ble torsdag enige om en ny fiskeriavtale.
Kritisk blikk, krever og mer åpenhet. Bli med og hør hvordan laksen har det.