Erstattet kjøtt med sjømat i en måned – gikk ned 14,5 kg

Hva skjer om man erstatter alle kjøttmåltider med fisk i en hel måned? Familien Haug var forbløffet over resultatet.

– Plutselig kunne jeg kneppe inn et hakk på beltet, det skjedde gradvis. Alle verdier var veldig mye bedre, og jeg husker underveis at jeg følte at jeg hadde mer overskudd, sier Stig Haug.

Midt i mylderet i Arendal intervjues trebarnsfaren av TV-profilen Carina Olset under arrangementet “Vil Myndighetene at vi skal spise mer sjømat”. Bakteppet er beslutningen Stig og kona Bente tok i 2016, da de på vegne av familien takket ja til å være med på et prosjekt i regi av NRK der de skulle legge om til et kjøttfritt kosthold i en hel måned.

For familien på fem med tre gutter på 11, 14 og 16 år var resultatene slående.

Høyere helsescore

 Målingene etter endt periode viste at familien scoret bedre på alle helseparameterne: kolesterol, blodtrykk, fettprosent, vekt og særlig reduksjon av fett rundt midjen. For familien samlet gikk vekten ned 14,5 kg ila måneden prosjektet varte.

Se episoden fra Forbrukerinspektørene her: Kjøttfri

– Det gjorde at vi ble mer bevisste på hva vi spiste. Og det stemmer som innslaget viser at vi scoret bedre på alle helseparameterne vi ble målt på. Jeg tror guttene merket det først ettersom de var svært aktive og trente mye på den tiden. Men jeg husker også at det var ikke bare lett å finne på nye sjømatmåltider hver dag i en hel måned.

Bente Haug

Åtte år senere forteller Bente og Stig at de fortsatt spiser mye sjømat, men at det ikke lengre spiser fisk hver dag hele måneden.

Sjømatkonsumet bak målsetningen

Tallenes tale viser dessverre at det ikke er mange nok som har fulgt i familiens fotspor.

– Det kunne stått bedre til, det burde og kunne vært bedre. Det på tross av at vi spiser mye sjømatsammenlignet med andre land, og på tross av at vi er en sjømatnasjon, sier Christian Chramer, administrerende direktør i Sjømatrådet.

På landsbasis kommer 19 prosent av proteininntaket vårt fra sjømat. Samtidig er utviklingen fallende, vi spiser per år 3 kg mindre enn hva vi bare gjorde for ti år siden. I sitt innlegg på Sportsbaren fokuserte Chramer på at årsaken, og hva vi gjør med det.

Særlig de siste tre til fem årene forklares ved pris. Tilgang på sjømat har historisk vært billig, og for noen tilnærmet gratis. I butikk har sjømat vært et rimelig protein. De siste årene har prisen på sjømat på både vill og oppdrett økt med enn konkurrentene.

–  Pris er en nøkkelfaktor når det kommer til konsum, forklarte Christian Chramer, administrerende direktør i Sjømatrådet.  

Som konsument har Bente Haug opplevd prisoppgangen på kroppen.

–Det er synd at det har blitt veldig dyrt med fisk. Pris kombinert med tilgjengelighet forklarer mye. Der vi bor er det ikke så mange fiskebutikker, og de har også begrenset utvalg. Det er utfordrende at man ikke får tak i den sjømaten man har lyst på, sier trebarnsmoren som ønsker mer variasjon i dagligvarebutikkene.

Mål for myndighetene

Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, ble utfordret direkte på arrangementets tittel, og hvorvidt myndighetene i stor nok grad vil at vi skal spise sjømat.

– Svaret på det er ja, selvfølgelig vil vi det. Vi vil det like mye som vi vil i fjor, og det vil også kostholdsrådene belyse.

Granlund pekte på fordelene ved å spise sjømat. Økt sjømatkonsum reduserer hjerte og karsykdommer, reduserer kognitiv svikt, gir viktige næringsstoffer som omega-3 fettsyrer, vitamin D, vitamin B12, proteiner og jod.

Rådene til helsemyndighetene har ligget fast på at man bør spise sjømat 2-3 ganger i uka, tilsvarende 300-450g ren fisk eller sjømat – hvorav minst 200g bør være fet fisk.

Granlund får støtte av både Even Sagbakken, statssekretær i Nærings og Fiskeridepartementet (NFD), og Havforskningsinstituttet.

– Vi har et felles ansvar om å øke sjømatkonsumet. Vi fra NFD er opptatt av at flere som skal spise sjømat, men dessverre ser vi at vi ikke har klart å nå ambisjonen vår, uttalte Sagbakken.

Når Helsedirektoratet under Arendalsuka skal presentere de nye kostholdsrådene, forteller Granlund at det gjøres basert på en tung faglig tilnærming. Da de nordiske kostholdsrådene var presentert høsten 2023 var det basert på kunnskap Nordisk ministerråd hadde opparbeidet seg over fire år.

–  Når vi vurderer de nye rådene så gjør vi det på summen av studier, og at studiene peker i samme retning, forklarer Granlund.   

Synnøve Næss Sleire, postdoktor, Havforskningsinstituttet, ble spurt om miljøgifter i fisk og i hvilken grad det finnes miljøgifter i sjømat. Hvert år tester HI 14.000-15.000 oppdrettslaks og -ørret for uønskete stoffer. Det være seg rester av legemidler, lusemidler, miljøgifter etc. Hvert år er resultatet det samme: Nivåene av legemidler og miljøgifter er under grenseverdi. 

– I vår vurdering gjør vi en nytterisikovurdering, der det positive er målt mot negative effekter. Sjømat har positive effekter. Vi kan ikke se på miljøgiftene alene, vi må sette det i en sammenheng. Selvsagt skulle det optimalt sett ikke vært miljøgifter i sjømat. Men det finnes miljøgifter i de fleste typer mat, og generelt er det å spiser mer mat fra havet bra for deg, sier Sleire.

Vil du lese mer?