Enøyd forvaltning?

Av Aina Valland (direktør miljø, FHL), 
Tarald Sivertsen (leder av FHLs rømmingsutvalg) og
Sveinung Sandvik (leder av FHL bransjegruppe havbruk)

I en kronikk i Nordlys gir Janne Sollie oppdrettsnæringen i stor grad skylden for at villaksen er truet, og trekker blant annet fram rømt oppdrettslaks. Hun mener forvaltningen har “god kontroll” med de fleste andre faktorene som kan true villaksen.

Ifølge DNs egne rapporter er kraftutbygging en trussel mot villaksen i 84 norske vassdrag. Senest i sommer døde det opptil en million lakseyngel i Surnavassdraget etter problemer i et kraftverk. Samme sted var det et lignende uhell i 2005. Er det dette DN kaller “kontroll”?

På DNs liste over negative påvirkningsfaktorer i 452 norske laksevassdrag står også forsuring, fysiske inngrep, jordbruksforurensning, annen forurensing, Gyrodactylus salaris, lakselus og overbeskatning. Vårt poeng er at alle trusler bør bekjempes dersom man vil styrke villaksen. DN-direktøren peker bare på lakseparasitten Gyrodactylus salaris og rømt oppdrettslaks.

DN gir oppdrettsnæringen skylden for gyro. Det overrasker oss. NRK Brennpunkt avslørte i 2000 at “den viktigste smittekilden for spredning av Gyrodactylus salaris til norske vassdrag” kom fra Sverige via et offentlig forskningsanlegg på Sunndalsøra. Derfra ble det “solgt yngel til NVE” som “hadde pålegg om utsetting av yngel” i norske elver, stadig ifølge NRK. Utsettingsyngel fra anlegget ble også brukt til kultiveringsprosjekt i lokale elver. Videre ble yngel brukt i oppdrettsanlegg i sjø hvor gyroen normalt ikke overlever. Vi kan enes om at historien er ulykksalig. Men det viktigste for villaksen i dag er at forvaltningen prioriterer innsatsen for å bekjempe spredningen av smitte i elvene. For å oppnå gode resultater må det settes av mer penger til målrettede og systematiske tiltak, og hovedansvaret for dette arbeidet bør og skal ligge hos myndighetene.

FHL og næringen har gjentatte ganger slått fast at rømming er en av oppdrettsnæringens største miljøutfordringer. Derfor har vi en nullvisjon for rømt laks. Det operative målet er at rømt oppdrettslaks ikke skal påvirke villaksen negativt. Selv om oppdrett er i sterk vekst, er antall rømte laks nedadgående. Andelen oppdrettslaks i 26 undersøkte elver i 2007 var en tredjedel av nivået rundt 1990. Lavere innslag av oppdrettslaks i elvene indikerer at omfanget av problemene rømming kan skape for villaksen er på veg ned. Det viser at arbeidet vårt nytter. Fra 2006 til 2007 ble rømmingen halvert, mens målet for i år er en reduksjon på 30 prosent. For 2009 vil vi sette oss nye, ambisiøse mål.

Vi forstår ikke hva DN mener med at FHL ikke bør “fornekte negative effekter av fiskeoppdrett”. Målene og tiltakene viser det motsatte.

For rømming kan vi liste opp følgende:

• Nullvisjon for rømt oppdrettslaks med tallfestede, årlige mål.
• Fem milliarder kroner er de siste årene investert i nytt og sikrere utstyr. Nye milliardinvesteringer er planlagt.
• Var pådriver for etablering av og deltar i den offentlige Rømmingskommisjonen.
• Eget rømmingsutvalg (som DN ikke ønsket å delta i).
• Arrangerer jevnlig kurs i rømmingssikring.
• Initiativtaker til, og aktiv deltaker i, FoU på rømmingssikring.
• Pådriver for nye krav til teknisk utstyr.

Listen er lenger, men vi stopper der. Mener DN virkelig at et slikt aktivitetsnivå tyder på fornektelse? Tilsvarende jobber vi systematisk og langsiktig med andre miljøutfordringer som for eksempel lakselus.

DNs kronikk har en form vi ikke kjenner fra norsk forvaltning. Trusler som topper DNs egen rapportering over negative faktorer for villaksen, frikjennes over natten til fordel for et ensidig angrep på oppdrettsnæringen. Det brukes ord som “fornekte”, “frynsete miljørykte” og “historieforfalskning”. Et slikt forhold til karakteristikker og fakta er noe vi vanligvis finner i miljøaktivistenes rekker – ikke hos offentlige forvaltningsorgan.

Et nettsøk viser at det ikke bare er FHL som reagerer på DN. Et eksempel vi kjenner litt til er reaksjonene da DN i et medieutspill ville bestemme hvordan kysttorsken skal forvaltes. Vi tror slike utspill gjør noe med sentrale premissleverandørers forhold til DN. Fokuset kan da mer komme på DN enn på miljøarbeidet vi alle ønsker å lykkes med. FHL vil langt heller samarbeide med DN enn å delta i en politisk debatt om DNs rolle og ressursbruk i forhold til forvaltning av villaksen. Og for å gjøre det helt klart: FHL ønsker et tettere samarbeid med DN i forhold til oppdrettsnæringen og villaks.

Norsk havbruksnæring har mye å takke villaksen for. Vi jobber hver dag for å ta vår del av ansvaret, men det må også fokuseres på de andre truslene. Det er det vi har poengtert i våre kronikker fra tidligere i år. Med bredt fokus og vilje til dialog fra alle parters side tror vi villaksen går en lysere framtid i møte. Da slipper også DN å forvalte “villaksens undergang”.

(Dette innlegget sto på trykk i avisa Nordlys 29. august 2008)

Vil du lese mer?