Sjømat Norge er skuffet over at Regjeringen i det reviderte nasjonalbudsjettet ikke har kommet med endringer i hvordan havbrukstillatelser skal verdifastsettes.
Det kommer frem etter fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett torsdag formiddag.
– Vi finner det skuffende at Regjeringen ikke har gjort et aktivt grep for at vi i fremtiden skal sikre et differensiert eierskap. Mange kystsamfunn preges og uroer seg fryktelig nå over at det lokale eierskapet kan forsvinne. Vi mener det beste for Norge er at vi sikrer et differensiert eierskap til havbruksnæringen, og vi er skuffet over at det ikke er noen endringer her, sier Aina Valland, direktør for samfunnskontakt i Sjømat Norge.
For å sikre et fortsatt lokalt og differensiert eierskap i havbruksnæringen har Sjømat Norge vært tydelige på at vedtaket i statsbudsjettet for 2022 må endres og at kostpris må legges til grunn for verdifastsetting av havbrukstillatelser.
I det reviderte nasjonalbudsjettet er ikke verdifastsettelser nevnt.
Sjømat Norge er sterkt urolig for at Regjeringen i verdifastsettingen for havbrukstillatelser går bort i fra prinsippet om at kostpris blir lagt til grunn. Dette i motsetning til skattlegging av annen matvareproduksjon som fiskeritillatelser og melkekvoter.
For havbruksnæringen mener Valland Regjeringen nå må levere på det ordinære statsbudsjettet for 2023.
Valland understeker at det fremdeles er en mulighet å reversere den uheldige konsekvensen av Solberg-regjeringens forslag om å endre verdifastsettelsen av havbrukstillatelsene.
– Det kan gi en dramatisk effekt for alle lokaleide havbruksselskaper. Endringen vil bidra til en radikal økning i den teoretiske verdien av et selskap, og dermed til at lokalt eide havbruksselskap får en betydelig tilleggsbeskatning, sier Valland
Under NHOs årskonferansen “En ny morgendag” trakk Line Ellingsen opp samme trussel i sitt innlegg fra scenen. Hun trakk parallellen fra NRK-serien “Lykkeland” om hvordan norske politikere og byråkrater jobbet for å sikre at petroleumsnæringen forble på norske hender.
Nå er de i ferd med å gjøre det motsatte for havbruksnæringen. Jeg frykter salg til utlandet. Jeg frykter at familieselskap vil forsvinne, og med dem kontrakten mellom jobbskaperne og kystsamfunnene. Eierskapet betyr noe for lokalsamfunnet, men også for Norge. Vi må sikre et mangfold i eierskapet.
Line Ellingsen, Ellingsen Seafood
I det reviderte nasjonalbudsjettet legger Regjeringen opp til et at de offentlige utgiftene økes. Sjømat Norge mener at budsjettet kutter hardt i en del aktiviteter som ville ha fremmet norsk næringsliv i årene som kommer, samtidig som de offentlige budsjettene økes.
– Det burde heller vært effektivisert i offentlig sektor. På den måten kunne man frigjort arbeidskraft som kunne gått inn i privat sektor, der vi ser mange sliter med å finne rett arbeidskraft, sier Valland.
Valland viser til at bevilgningene til Ocean Space Center i Trondheim reduseres med 405 millioner kroner, hvilket gjør at prosjektet utsettes. Sjømat Norge er kritisk til den manglende effektiviseringen av offentlig sektor.
– Det er et feilsteg at de kutter denne typer budsjettposter fremfor offentlig sektor. Senteret ville vært sentralt i å utvikle utstyr, båter og annen innovasjon til havbruksnæringen. Det er utfordrende for oss dersom dette ikke blir realisert, sier Valland.
I budsjettet ligger det inne at Regjeringen vil øke budsjettene på forskning knyttet til havbasert havbruk og havvindmøller.
– Det er et positivt signal som vi tar med oss videre, sier Valland.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Dagens dyrevelferdsmelding viser at fiskehelse må settes i sentrum, sier Sjømat Norge om regjeringens melding.
Sjømat Norge støtter at blikket vendes mot Vestlandet, men forventer at ordningen blir teknologinøytral.
Teknologi- og servicekonferansen endrer navn til SmartSjø