Det ble klart da FHL, Sats på torsk og NCE mandag arrangerte en fagkonferanse i Bergen om hvordan man kan unngå negative genetiske effekter av tstorskeoppdrett.
– Uansett utgangspunkt vil ethvert avlsprogram ha omtrent de samme målene, slik at den selekterte torsken uansett allerede etter en eller to generasjoner vil være forskjellig fra sitt ville opphav. For å opprettholde status som lokal eller stedegen må man da ta inn ny vill torsk i avlsprogrammet, det vil være det samme som at man ikke får noen reell avlsmessig fremgang. Dette var en svært nyttig konklusjon fra fagmøtet, sier Baard Haugse fra Grieg Cod Ffarming og leder av FHL sin sektorgruppe for marinfisk.
– Uansett må det være et hovedmål for alle torskeoppdrettere å unngå rømming og raskest mulig unngå at torsken gyter i merdene. Da vil vi både bidra til å unngå mulige negative miljøeffekter og styrke økonomien i torskeoppdrett, påpeker Haugse videre.
Møtet samlet rundt 40 deltagere fra næringen, forskning og forvaltning som fikk høre en serie interessante innlegg om genetikk hos vill og oppdrettet torsk, muligheter for utvikling av steril torsk, kjønnssortering av torskeyngel og om gonadeløs torsk.
– Diskusjonen om mulige genetiske påvirkninger på villtorsk fra oppdrettstorsk er interessant, men fokus må først og fremst være rettet mot aktive tiltak, sier Haugse. En regionalisering av avlsprogrammet vil være sløsing med ressurser, uten noen som helst virkning over tid for å beskytte den ville torsken. Om man i en overgangsperiode bør benytte lokal torsk i spesielt sårbare områder er en annen sak, men da er det også viktig med klare kriterier for definisjon av sårbarhet.
Ytterligere kommentarer:
Bård Haugse,
FHL sektorgruppe marinfisk/Grieg Cod Farming (tlf: 916 88 508)
