Sjømatnæringen: Skattesystemet må tilpasses en ny verdenssituasjon

Urolig verdenshandel, økt tollusikkerhet og svakere konkurransefortrinn gjør at skattesystemet må tilpasses en ny virkelighet. Det var hovedbudskapet da Sjømat Norge i dag møtte Finansdepartementet for å diskutere næringens innspill til Skattekommisjonen.

Sjømat Norge har levert høringssvar til Skattekommisjonen og møtte statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet. Møtet handlet om flere forhold som svekker konkurranseevnen til norske sjømatselskaper.

– Vi står i en helt annen verdenssituasjon enn da man diskuterte grunnrenteskatt og eierskatter. Da var kronekursen gunstig for eksportnæringene. Nå er bildet et helt annet, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark.

Dårligere markedsadgang enn konkurrentene

Norsk sjømatnæring har dårligere markedsadgang enn mange av sine konkurrenter. Norge står utenfor EU, og næringen møter større usikkerhet om tollsatser, blant annet mot USA. Ystmark mener at dette gjør det nødvendig å se på flere av dagens skatteordninger, og at en formuesskatt som gir norske eiere dårligere vilkår enn utenlandske eiere ikke kan videreføres.

Skal et bredt skatteforlik bli mulig, mener Ystmark at man må erkjenne at videreføring av formuesskatten er feil vei å gå.

Tapsavgiften trengs ikke

Sjømat Norge tok også opp tapsavgiften i havbruk. Regjeringen varslet i statsbudsjettet for 2026 at en avgift på tapt fisk skal utredes, med sikte på innføring i 2027. Diskusjonen oppsto etter den ekstraordinært høye dødeligheten i årene 2022 til 2024, særlig knyttet til vintersår og vaksineutfordringer.

Ystmark understreker at oppdretterne allerede har store kostnader knyttet til fisk som går tapt, og dermed alle insentiver til å få dødeligheten ned. Han peker på at dødeligheten har gått ned i både 2025 og 2026. Sjømat Norge mener derfor at avgiften verken er nødvendig eller vil fungere etter hensikten.

Sjømat Norge frykter også at fisken kan bli beskattet i ett skatteregime, mens fradragene for kostnadene havner i et annet. Da får man ikke sammenheng mellom kostnader, fradrag og beskatning.

Verdsettelse og rederiskatt

Sjømat Norge løftet også to andre forhold:

Verdsettelsen av havbrukstillatelser i formuesskatten må reflektere virkeligheten. Enkelte selskaper i røde produksjonsområder opplever at Skatteetaten legger auksjonspriser fra grønne områder til grunn. Verdien av en tillatelse i et område med produksjonsnedtrekk er noe helt annet enn i et område uten slike begrensninger.

Havbruksrederier bør dessuten inkluderes i rederiskatteordningen. Dagens avstandskrav gjør at de faller utenfor, mens offshore-rederier er omfattet, noe som gir offshore-rederiene en skattemessig fordel.

Neste steg

Saken ligger nå hos Skattekommisjonen, som skal legge frem forslag til Stortinget om et mulig skatteforlik. Sjømat Norge forventer at Stortingets merknader om normprisrådet følges opp når regjeringen legger frem statsbudsjettet i begynnelsen av oktober.

Ystmark opplever at et flertall på Stortinget ser utfordringene næringen peker på.

Vil du lese mer?