Høringssvar NOU 2024:7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer 

Sjømat Norge representerer hele verdikjeden innen norsk sjømatnæring. EU er næringens viktigste marked, og mer enn seksti prosent av all sjømat som fangstes og produseres i Norge går til EU-markedet. Tilgang til EU-markedet er dermed av avgjørende betydning for norsk sjømatnæring. I tillegg vil lov- og regelverket innenfor EØS-avtalen i stor utstrekning sette rammene for norsk sjømatproduksjon og -handel. 

Innledende kommentarer 

Sjømat Norges vurdering er at EØS-avtalen gjennom årene har tjent norsk sjømatnæring godt, selv om fiskeri og havbruk ikke er direkte omfattet av EØS-avtalen. 

At fiskeri og havbruk ikke er omfattet av EØS-avtalen innebærer at en lang rekke sjømatprodukter er underlagt en høy tollbelastning. I tillegg løper næringen en viss risiko for inngripende anti-subsidie- og dumpingtiltak, slik norsk laks og ørret ble utsatt for gjennom et par tiår. Av nettopp denne årsak var Sjømat Norge for noen år tilbake én av initiativtakerne til organisasjonen “Kysten inn i EU”, som hadde som hovedformål å arbeide for fullt norsk EU-medlemskap. Ettersom en ny medlemsdiskusjon neppe vil komme på sakskartet med det første, er Sjømat Norges utgangspunkt at det så langt som mulig fortløpende må arbeides innenfor rammen av EØS-avtalen for å sikre norsk sjømatnæring konkurransedyktige rammevilkår. 

I tillegg til å arbeide for reduksjoner i tollbelastning for en rekke sjømatprodukter, i første rekke for bearbeidede varer, må ulike andre rammevilkår som er sentrale for norsk sjømatproduksjon og handel være best tilpasset de behov sjømatnæringen har. Aktivitetene i sjømatsektoren er således regulert av en lang rekke rettsakter som EU har besluttet og implementert – og som er en grunnleggende forutsetning for norsk sjømatproduksjon og -eksport. Dette betyr også at sjømatnæringen vil bli sterkt påvirket av fremtidige reguleringer fra EU, spesielt innenfor mat- og miljøområdet. 

Som det understrekes i den nylig fremlagte NOU-utredningen har EØS-avtalen vist seg fleksibel nok til å holde tritt med utviklingen i EUs regulering av det indre marked også det siste tiåret. EØS-avtalen gir dermed norske virksomheter og arbeidstakere vesentlig sterkere rettigheter i EU enn en tradisjonell handelsavtale. Dette er rettigheter som er viktig å ta vare på og som forplikter både norsk næringsliv og myndigheter til å aktivt delta i ulike EU-prosesser. 

Markedsadgang til EU 

Handelen med fisk og fiskevarer mellom Norge og EU reguleres gjennom Protokoll 9 til EØS-avtalen, i tillegg til Frihandelsavtalen mellom Norge og EF (1973) og WTO-betingelsene. Protokoll 9 gir tollfrihet og tollreduksjoner for en rekke produkter av torsk og annen hvitfisk. Produkter fra viktige norske arter, som laks, sild, makrell og reker er ikke omfattet av Protokoll 9, og er dermed ikke gitt tollpreferanser i EØS-avtalen. Det er god grunn til å stille spørsmål ved hvorfor sjømatnasjonen Norge i de 30 årene som har gått siden vi fikk EØS-avtalen ikke har gjort reelle forsøk på å forbedre Protokoll 9.  

Handelen med sild og makrell til EU er gjort mulig gjennom de såkalte kompensasjonskvotene, som er forhandlet fram etter hvert som nye land har blitt medlemmer i EU. Noen av disse kvotene er tidsbegrensete og krever reforhandling for å bli fornyet. Dette er en prosess som har vist seg å ikke fungere, og i praksis medfører dette at vi ikke klarer å vedlikeholde markedsadgangen for sjømat til EU. Lange perioder (flere år) med høg toll i påvente av fornying av kvoteavtaler mellom Norge og EU har effektivt vært med å svekke mulighetene for bearbeiding av fisk i Norge. Ti tollfrie kvoter som gikk ut på dato 1.5.2021 har fortsatt ikke blitt fornyet. Dette medfører nå blant annet enn tollbelastning på 20 prosent for bearbeidede produkter av sild. Dette er i praksis en prohibitiv tollsats.  

Behov for å delta aktivt i EUs regelverksutvikling 

Fellesskapsregelverket gjennom EØS-avtalen er avgjørende for like konkurransevilkår og for gode rammebetingelser for næringsutøvelse, også i Norge. Veterinærregelverket er et godt eksempel på dette. Her er norske sjømatvirksomheter sikret samme regelverk som bedriftene i EU, og ikke minst gir veterinæravtalen sømløs handel innad i EØS.  

Norge er en global stormakt når det kommer til produksjon og handel med sjømat. Vi har, for nasjonale forhold, en relativt høy bevissthet rundt dette. For regelverksutvikling knyttet næringsutøvelse vil naturlig nok ikke EU-landene ha det samme fokuset på marine næringer som i Norge. I stor grad vil næringsmiddelproduksjon være synonymt med produksjon av matvarer basert på landbruksprodukter. Også de ytre naturgitte rammene for næringsutøvelse kan være svært ulikt fra typisk norske forhold.  For sjømatnasjonen Norge kan dette avvikende fokuset få alvorlige følger i regelverksutformingen. For våre næringer knyttet til produksjon av villfisk og akvakultur er det derfor viktig at hensynet til marine næringer kommer godt inn i regelverksutformingen.  

Det er imidlertid dessverre et faktum at Norge – og i særdeleshet norske myndigheter – ikke vier regelverksarbeidet i EU tilstrekkelig oppmerksomhet. 

Et konkret eksempel på dette er arbeidet med industriutslippsdirektivet (direktiv 2010/75/EU), hvor Norge ikke var aktive i forarbeidet når direktivet ble utformet. Sjømat Norge hadde flere møter med Miljødirektoratet og relevante statsråder både i den forrige og nåværende regjering hvor Sjømat Norge understreket viktigheten av at Norge var aktivt deltakende i prosessen. 

   

Tross våre innspill tok ikke Norge noen posisjon, og det ble heller ikke lagt opp til et samarbeid mellom Miljødirektoratet og næringen.   

   

Resultatet er at reglene for implementering av direktivet er utarbeidet uten at det ligger til grunn kunnskap om lakseslakterier, i tillegg til at det er store brister når det kommer til tradisjonell fiskeindustri. De reviderte implementeringsbestemmelsene er vanskelig å gjennomføre, og vil ha store kostnader og miljømessige konsekvenser med liten til negativ miljømessig nytteverdi. 

Én av utvalgets tilrådinger er at regjeringen bør legge til rette for sterkere involvering av berørte parter i tidlig fase av EØS-arbeidet. Det er en anbefaling Sjømat Norge mener er svært viktig å følge opp. Dersom norske myndigheter i en tidlig fase hadde vært villig til å involvere sjømatnæringen i større grad, ville prosessen med industriutslippsdirektivet med stor sannsynlighet kommet langt mer heldig ut. 

Norsk kompetanse viktig for EUs regelverksutvikling 

Norge bør ha en fremskutt posisjon på områder hvor Norge besitter særlig sterk kompetanse. Havbruk, fiskeri og fiskeindustri er slike områder. Dette er områder hvor kompetansen i andre EU-land ikke er stor, og hvor det norske bidraget derfor er desto viktigere. Norge er i en unik posisjon til å kunne gi viktige bidrag og til å ha innflytelse på regelverksutvikling innen sjømatområdet.  

I så måte slutter Sjømat Norge seg helhjertet til utvalgets tilrådning om at det bør tilrettelegges bedre for rekruttering av norske nasjonale eksperter til Kommisjonen, og ordningen bør, hvis mulig, utvides til flere sektorer. På sjømatsektoren har man tydelig i løpet av årene sett nytten av at ansatte fra norsk forvaltning med veterinær eller fiskerifaglig kompetanse har blitt rekruttert til Kommisjonen. 

Norske myndigheter bør i tillegg trekke næringen aktivt inn i prosessene. Sjømatnæringen er godt posisjonert til å kunne gi viktige bidrag, både gjennom egen kompetanse og gjennom sin deltakelse i europeiske paraplyorganisasjoner hvor europeisk regelverk er tema. Utvalgets tilråding om at regjeringen bør legge til rette for sterkere involvering av berørte parter i tidlig fase av EØS-arbeidet vil således kunne bli imøtekommet. 

Mattilsynet som rollemodell i EØS-arbeidet 

EØS-avtalen gir både rettigheter og forpliktelser til å delta i forberedende regelverksarbeid. Et godt eksempel på hvordan norske myndigheter har lyktes i å ha god innflytelse er i tilknytning til EUs veterinære regelverk; den såkalte veterinæravtalen, som ble fremforhandlet på slutten av 1990-tallet. Avtalen innebærer at Norge overtok EUs veterinære regelverk, herunder regler for veterinær grensekontroll knyttet til import fra land utenfor EU/EØS. Det norske Mattilsynet bruker betydelige ressurser til å sikre at veterinæravtalen ivaretas og videreføres, og har også en god dialog med partene i forbindelse med innspill til regelverksarbeidet. Selv om Sjømat Norge mener at Mattilsynet helst burde benyttet enda mer ressurser på regelverksutvikling i samarbeid med EU, så vil vi fremheve tilsynet som en rollemodell for andre deler av forvaltningen, ikke minst miljøforvaltningen. 

Krisehåndtering og beredskap 

Betydningen av et tett samarbeide med EU gjennom EØS-avtalen er blitt mer aktualisert i senere tid, både på grunn av de erfaringer som er gjort etter covid-pandemien og den mer utfordrende geopolitiske situasjonen. 

Sjømat Norge slutter seg til utvalgets tilråding om at Norge bør vektlegge den bredere sikkerhetspolitiske betydningen som samarbeidet om beredskap og krisehåndtering kan ha for å ivareta tillit og solidaritet mellom landene i Europa og for å styrke den generelle samfunnssikkerheten. 

Et sentralt element her er å sikre vareflyt over landegrensene i krisesituasjoner. Covid-pandemien synliggjorde på en god måte at det er mulig finne gode løsninger som nettopp sikrer vareflyt. Selv om personbefordring ble drastisk redusert som følge av stengte grenser og reiserestriksjoner, så fungerte vareflyt i all hovedsak som normalt. EU innførte såkalte «grønne korridorer» for varetransport, hvor grensekontroll ikke skulle ta mer tid enn 15 minutter. For norsk sjømatnæring bidro dette til at eksporten av sjømat til og gjennom EU stort sett gikk uhindret under pandemien. 

For eventuelle fremtidige pandemier eller andre situasjoner hvor vareflyt kan stå i fare for å bli hindret, er det viktig at norske myndigheter gjennom EØS-avtalen sikrer at det er en god beredskap for at vareflyt skjer uhindret. Norsk sjømat spiller en svært viktig rolle for europeisk matberedskap. Om lag 60% av den årlig norske sjømateksporten på 3 mill tonn ender på tallerkener hos konsumenter i EU. Norge er sjømatkammeret for EU. 

Økt oppmerksomhet mot regelverksutvikling i EU ønskelig 

Sjømat Norge imøteser at norske myndigheter vier økt oppmerksomhet mot regelverksutvikling i EU som har betydning for sjømatnæringen. Det er viktig at man kommer tidlig inn i prosessene og bruker de ressurser og den kompetanse både i forbindelse med utvikling og ved implementering som er nødvendig for å ivareta sjømatnæringens interesser. Dette er oppgaver som må løftes både på departementalt- og direktoratsnivå, samt i øvrige deler av norsk forvaltning. 

Høringen kan du lese her: NOU 2024: 7 – regjeringen.no

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?