Viktige prosesser for sjømatnæringens fremtid

Det nye året sparkes i gang med en rekke møter og prosjekter som skal sikre at sjømaten blir en motor for å skape jobber og gjennomføre det grønne skiftet.  

Fiskeri- og havministeren følger opp de klare ambisjonene for sjømatnæringen i Hurdalsplattformen i et møte med Sjømat Norge 4. januar. Hovedtema for møtet var hvordan sjømatnæringen kan bidra for å redusere global oppvarming. Allerede 17. januar følger næringsminister Jens Christian Vestre opp med et møte hvor alle landsforeningene i NHO skal gå gjennom kuttmuligheter bransje for bransje.  

– Det å spise mer klimavennlig sjømat og høste og dyrke mer fra havet er i seg selv viktig for å levere på det grønne skiftet, sier styreleder i Sjømat Norge Paul Birger Torgnes. 

Les også: Rekorden kunne vært vesentlig høyere

Han ser samtidig at det i seg selv ikke er nok, og legger til. Fremover må også vår næring kutte der hvor vi kan kutte. Dialogen vi hadde med statsråden var god. Han har sterke ambisjoner på vegne av vår næring. Nå skal vi ta en runde for å konkretisere målene fremover.  

– Også for sjømatnæringen er det åpenbart nødvendig å redusere bruken av fossile brennstoff. Vi må redusere bruken i alle ledd, og der det er mulig gå over til andre energikilder som el- og hydrogen. I havbruket er oppskalering av nye fôrråvarer en viktig del av svaret. I tillegg må vi bearbeide mer av fisken i Norge. Det reduserer volum for transport, gir en best mulig ressursunyttelse og er sirkulærøkonomi i praksis, slår Torgnes fast.  

Sjømat Norge deltar sammen med Godsalliansen fredag denne uka i møte med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. Hensikten med møtet er å diskutere ytterligere tiltak for å flytte gods fra vei til båt og bane. Både av hensyn til trafikksikkerhet og miljøpåvirkning er en slik utvikling sterkt ønskelig. 

Ønsker ny runde på verdifastsettelse på havbrukstillatelser 

Sjømat Norge var på møtet tydelige på at klimaskiftet vil kreve store investeringer fra både næringer og myndighetene.  

Vi trenger tilgang på strøm og andre energidrivere, og må skalere opp produksjonen av andre fôrråvarer. Bedriftene må investere tungt i ny teknologi og i energiøkonomisering. Da må vi ha en skattepolitikk som drar i den retning.  

Paul Birger Torgnes

Sjømat Norge orienterte statsråden om at flere av skatteendringene som ble vedtatt i høst er krevende.  

– Kombinasjonen av økt verdisetting på havbrukstillatelser, skjerpet formue- og utbytteskatt rammer særlig lokalt forankrede havbruksbedrifter, og er også tung å bære for en fiskeindustri som sliter med marginene, sier han.

– Når bedriftene samtidig skal investere tungt i miljøomlegging blir det ekstra krevende. Sjømat Norge oppfordret derfor regjeringen til å ta en ny gjennomgang av verdifastsettelsen på havbrukstillatelser frem mot revidert nasjonalbudsjett i juni.  

Økt bearbeiding må bli mer enn festtaler 

Sjømat Norge løftet spørsmålet om hvordan vi kan bearbeide mer av fisken i Norge. De siste årene har eksporten av ubearbeidet fisk økt sterkt. Det er stikk motsatt av de politiske ambisjonene om at vi skal øke lokale ringvirkninger og sikre at en mer sirkulær tenkning reduserer fotavtrykket. 

– Vi må han en ambisjon om å øke bearbeiding fra både havbruket og villfisknæringen, sier Stine Akselsen som er direktør for industri og handel.

Hun var i møtet med statsråden tydelig på at det må følges opp med økt verdikjedetenkning. Vi må bake kaken større, og vi må få opp lønnsomheten i foredlingsleddet. Fortsetter den på dagens nivå vil det være en oppskrift på ytterligere økt eksport av ubearbeidet fisk fra Norge, påpeker hun.  

Sjømat Norge er glade for at vi har fått en sterk og lønnsom fiskeflåte, men Akselsen understreker at det også i sluttmarkedene har skjedd en vesentlig strukturendring. 

– Mellom disse leddene blir fiskeindustrien det svake leddet, sier hun.

– Derfor må vi få til endringer som utligner maktbalansen i verdikjeden. På møtet med statsråden etterlyste Sjømat Norge en langt større vilje til å bruke handlingsrommet i lovverket. Før nyttår vant Pelagia og Sjømat Norge en rettssak i Høyesterett. Den viser tydelig at departementet har et mye større handlingsrom til å føre industripolitikk, og at det er grenser for hva som kan være salgslagenes oppgaver, påpeker industrilederen.  

Behov for forenkling 

Et siste område som ble løftet tydelig frem var behovet for forenkling av regelverket og forvaltningsstrukturen. Til påske legges det frem en utvalgstilrådning for hvordan fiskeindustrien kan bidra til enda mer bærekraft. I tillegg er det nylig nedsatt et utvalg som skal vurdere hele tillatelsessystemet i havbruksnæringen.  

– Vi har store forventninger om at de to utvalgene må føre til reelle forenklinger i regelverket for både villfisknæringen og havbruket, sier Ystmark. Sjømat Norge er forberedt på å gå tungt inn i begge de prosessene, men de to utvalgene må ikke bli en hvilepute. Det er mulig å gjøre endringer allerede i dag. 

På havbrukssiden avla et utvalg, ledet av Line Ellingsen, i fjor flere konkrete råd om hvordan vi kan forenkle og gjøre forvaltningen bedre.  

– Dette er gryteklare forslag, sier direktør for havbruk Jon Arne Grøttum. Han etterlyste på møtet at disse forslagene nå vurderes av statsråden. Han opplevde at statsråden ga en positiv tilbakemelding, og at det pågår reelle vurderinger av de enkelte forslagene.  

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?