Tre år, etter at SV for første gang fremmet forslag om en produksjonsavgift i april 2017, kunne Finanskomiteen torsdag ferdigstille innstillingen til revidert nasjonalbudsjett. Opposisjonen slutter seg til hovedtrekkene i regjeringens forslag om å avvise en overskuddsbasert grunnrenteskatt på havbruket.
– Med det settes det et viktig punktum for spørsmålet om særskattlegging av havbruket. Sjømat Norge opplever at det nå er bred parlamentarisk enighet om modell og nivå på skattleggingen av havbruket, sier adm.dir Geir Ove Ystmark.
Nylig ble regjeringspartiene og FrP enige om hvordan revidert nasjonalbudsjett skal utformes. Som et ledd i forliket ble de også enige om hvordan havbruket skal skattlegges.
Ro for å investere
Etter torsdagens behandling slutter også opposisjonspartiene seg til hovedtrekkene i regjeringens forslag. Det er med det bred enighet i Stortinget om å skrinlegge forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt samtidig som også opposisjonen slutter seg til forslaget om å innføre en produksjonsavgift på 40 øret kiloet produsert laks og ørret. Som tidligere skal veksten i havbruksnæringen selges og gi et solid bidrag til det offentlige.
-For næringen er det avgjørende at det nå ble satt en sluttstrek for skattedebatten. Den har skapt usikkerhet i næringen, og vi trenger ro slik at bedriftene kan investere, sier Ystmark
Han minner om at inntektene fra petroleumsnæringen er nedadgående og at Norge trenger næringer som kan holde investeringstakten oppe.
– Sjømatnæringen gir store muligheter fremover, men er konkurranseutsatt. Det er derfor ikke gitt at investeringer gjøres i Norge.
Med et avklart skatteregime mener Sjømat Norge at det vil bidra til å utløse investeringer i Norge som er viktig for en skadeskutt leverandør og verftsindustri.
Ulike syn
– Selv om det er enighet om hovedtrekkene i skattleggingen er det viktig å framheve at partiene har ulike meninger om fordelingen av inntektene fra salg av vekst mellom stat, kommuner og fylkeskommune, sier Ystmark.
Enigheten mellom regjeringspartiene og FrP beveget konklusjonen i en positiv retning for kommunesektoren slik at avstanden til opposisjonen nå er betydelig redusert. Forliket mellom regjeringspartiene og FRP fører også til at produksjonsavgiften indeksreguleres. Det gir næringen større forutsigbarhet for at nivået på avgiften blir stående.
Sjømat Norge har lenge arbeidet for at vertskommunene og -fylkene skulle få en større andel av vederlag for vekst. Kommunen og fylkene fikk en høy utbetaling i 2018, men det har ikke vært slik tidligere år.
Les hele innstillingen for finanskomiteen her.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.