Hva vet vi om algene?

NB! Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet følger algesituasjonen svært tett og har mer fakta og informasjon på sine nettsider.

Alger er en samlebetegnelse på svært ulike encellede og flercellede organismer som har det til felles at de har fotosyntese og lever i fuktige miljøer. Fagsjef og biolog i Sjømat Norge, Knut Hjelt sier vi stort sett kjenner de som tang og tare.

– Dette er de flercellede makroalgene som vi møter i fjæresonen og nedover. De begrenses nedover i sjøen av tilgang på lys.

De aller fleste arter av alger er encellede og er så små at vi ikke kan se de med det blotte øye, vi omtaler de ofte som mikroalger eller planteplankton.

– Alger er en svært viktig del av økosystemet i havet, forteller biolog og regionsjef i Sjømat Norge, Knut Hjelt. FOTO: Sjømat Norge

Hvorfor alger?
Som det meste i næringskjeden har algene sin naturlige plass. Faktisk står algene for ca. 40 prosent av verdens fotosyntese.

– Det er algene som danner næringsgrunnlaget for praktisk talt alt liv i havet og er således selve grunnlaget for all produksjon høyere oppe i næringskjeden, blant annet all fiskeriaktivitet, forteller Hjelt.

Ved å forbruke karbondioksid og frigjøre oksygen er de samtidig av vesentlig betydning for den globale balansen mellom disse gassene. I havet er den høyeste produksjonen knyttet til kystvann og områder med upwelling, oppstrømning av kjølig dypvann, hvor næringssalttilførselen er høy.

Oppblomstring
Et fenomen som ofte forekommer er at noen arter av disse til tider opptrer i raskt økende mengder, og vi omtaler det som algeoppblomstringer. Slike oppblomstringer er et vanlig fenomen i alle verdens hav. Til tross for at disse algene er så små at det trengs mikroskop for å se dem, kan noen arter forekomme i slike mengder at de setter farge på vannet. Ofte opptrer slike oppblomstringer med en topp på våren og en mindre oppblomstring i slutten av sesongen. Begge disse oppblomstringene anses som naturlige prosesser i planteplanktonsyklusen.

En oppblomstring er dominert av en eller noen få arter som utkonkurrerer andre arter. I tillegg til lys (energi) er algene avhengig av tilgangen på næringssalter for å bygge opp organisk stoff, og produksjonen av alger i sjøen vil variere gjennom året avhengig av begge disse faktorene. Selv om de fleste oppblomstringene som registreres er ufarlige, opplever man fra tid til annen oppblomstringer som omtales som skadelige. Disse domineres av arter som har negativ effekt enten for marine organismer eller for mennesker.

Slik ser den oppblomstrede algen “chrysochromulina leadbeaterii” ut. FOTO: Havforskningsinstituttet.no

Giftige alger
I norske farvann er det observert utallige oppblomstringer av både potensielt skadelige alger og ufarlige arter.- I fjordene våre er det årlige oppblomstringer av kiselalger som et resultat av store nedbørsmengder og tilførsel av ferskvann og næringssalter, forteller Hjelt.

Med jevne mellomrom registreres større oppblomstringer av potensielt skadelige arter, en av disse Chrysochromulina leadbeaterii, har forårsaket stor dødlighet hso oppdrettere i nord. Arten er relativt vanlig og kan observeres om våren, men da som oftest bare i lavt antall. I slike tilfeller er den bare en del av det store mangfoldet av mikroalger som finnes i vårt kystvann. En sjelden gang forekommer algene i mengder som kan omtales som oppblomstringer og som kan resultere i at fisk dør, slik som nå. Sist dette skjedde i stor skala var i 1991.

Hvorfor?
Stor ferskvannsavrenning fra land om våren med tiltagende lysintensitet er ofte grunnlaget for vår- oppblomstringer. Algeoppblomstringer er et naturlig fenomen, men kan også påvirkes av menneskelige aktiviteter (kloakkutslipp, avrenning, forurensing etc).

Hvilke bakenforliggende årsaker og årsakssammenhenger som trigger en oppblomstring er enda ikke helt forstått.

– Men når det gjelder betydning av næringsutslipp fra havbruk, så ble dette sett på av en ekspertgruppe, forteller Hjelt.

Gruppen som var oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet vurderte eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden.

– Konklusjonen deres var at bidraget fra dagens matfiskproduksjon synes for små til å forårsake eutrofiering. Gruppen konkluderte også med at oppdrettsanlegg ikke har noen store effekter på det marine gruntvannsmiljøet eller på pelagiske algeoppblomstringer.

FAKTAGRUNNLAG

https://www.imr.no/hi/nyheter/2019/mai/dette-vet-vi-om-den-sakalte-dodsalgen-i-nord-norge

https://www.imr.no/filarkiv/2011/12/eutrofirapporten.pdf/nb-no

https://snl.no/alger

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?