Det må investeres 10 milliarder årlig i norsk sjømatnæring frem til 2030 hvis næringen skal dobles, deretter må investeringene økes til 80 milliarder i året i 2050. Dette viser en mulighetsstudie som forskerne Bård Misund og Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger har utarbeidet.
Misund la fram funnene i rapporten på Sjømat Norges årskonferanse 4. april i Trondheim.
– Alle vet at norsk sjømat har et enormt potensial. Nå får vi konkretisert hva som skal til for å realisere dette potensialet. Det er både nyttig og spennende. Jeg er sikker på at næringen vil investere det som er nødvendig så lenge rammebetingelsene legges til rette, sier Geir Ove Ystmark, adm. dir. i Sjømat Norge.
Rapporten fra Universitetet i Stavanger tar utgangspunkt i at norsk sjømatnæring har en verdiskaping på 100 milliarder kroner i dag, og ser på hvordan næringen kan dobles innen 2030 og femdobles innen 2050. Ifølge forskere vil en slik økning kreve langt mer enn kun vekst i havbruk. Mye av veksten må komme gjennom økt bearbeiding av råstoff i Norge, økt utnytting av biomarint råstoff og økt teknologieksport til andre land.
– Våre beregninger viser at ambisjonene vil innebære en betydelig økning i investeringstakten, fra 10 milliarder kroner i dag til 80 milliarder kroner per år innen 2050. Dagens investeringer på 10 milliarder kroner per år må økes til ca. 35 milliarder kroner årlig i 2030 og 80 milliarder i 2050 for å realisere veksten. I fiskeri vil det bli bygget større båter med mer avansert prosesseringsteknologi, mens sjarkflåten har fokus på elektrifisering og nybygg. På land investeres det i mer avansert fiskeprosesseringsanlegg og større slakterier, mens det i havbruk investeres i ny teknologi basert på dagens teknologiplattform: landbaserte anlegg, lukkede anlegg i sjø, semi-lukkede og offshore anlegg, sier Misund og Tveterås ved Universitetet i Stavanger.
– Norsk sjømatnæring kan vokse betydelig, vi kaller det et blått taktskifte. Dette vil skape store verdier, mange arbeidsplasser og bosetning langs hele kysten. Forutsetningen er at vi i næringen lykkes med å gjøre veksten bærekraftig og at vi har lønnsomhet og rammebetingelser til å kunne investere. Her har myndighetene en nøkkelrolle, sier Ystmark.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.