– Viktig med evaluering av laksevassdragene og laksefjordene

NINA og Havforskningsinstituttet har lagt fram tre rapporter i forbindelse med evaluering av hvilken effekt de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene har hatt på utviklingen av villaksen.

For å gi noen av de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse, har Norge etablert en beskyttelsesordning kalt nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Etter 10 år har forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet nå evaluert hvorvidt ordningen har bedret bestandsstatus og undersøkt om forvaltningspraksis er endret som følge av beskyttelsesordningen.

I 2007 ble det opprettet 29 nasjonale laksefjorder. Det er bl.a. ikke gitt tillatelse til å drive lakseoppdrett i verneområdene.

En samlet Energi- og miljøkomite ga følgende tydelige bestilling til innholdet i evalueringen:

Komiteen vil understreke at det må etableres en reell overvåking og evaluering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Alle villaksens trusselfaktorer må overvåkes i et tilstrekkelig antall nasjonale laksevassdrag og laksefjorder samt i et tilstrekkelig antall fjorder og vassdrag som ikke er en del av ordningen. Sammenligningsgrunnlaget må sikres ved at en overvåker de samme faktorene i de samme områdene i hele perioden.
(Kilde: Innst. S. nr. 183 (2006-2007) Vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder)

I årenes løp har mye skjedd, og det er åpnet for annen og tildels inngripende næringsvirksomhet i laksefjorder. Når det gjelder havbruksnæringen, har det i perioden vært betydelig reduksjoner i omfanget av rømt laks og næringen har utviklet alternative metoder for å holde lusenivåene i anleggene nede.

Sjømat Norge har etterlyst den samlede evaluering av ordningen, og forutsetter at det videre arbeidet med evalueringen skjer i samsvar med premissene som Stortinget har gitt. Ved første øyekast svarer ikke de tre fremlagte rapportene på bestillingen fra Stortinget.

NINA skriver på sine nettsider at de fant ingen forskjell mellom nasjonale laksevassdrag og andre vassdrag i bestandsstatus. De påpeker også at de nasjonale laksevassdragene ble plukket ut blant de største laksebestandene i Norge, de fleste av dem var i god tilstand da de ble utvalgt. Dette gjør at det er vanskelig å teste om ordningen har bedret bestandsstatus, siden det ikke finnes lignende bestander å sammenligne med.

De påpeker også at spørsmålet om hvordan forvaltningspraksisen er endret er krevende å svare fordi ordningen overlapper med annet regelverk, og fordi det er gitt rom for skjønn i tolkningen av bestemmelsene i beskyttelsesordningen.

Både NINA og HI har gått mer nøye til verks når det gjelder effekter fra havbruksnæringen. Det kan de gjøre fordi her har det vært en grundig rapportering og mer overvåking i alle disse årene.

– Norge skal ta vare på villaksen, og da må vi sikre at tiltakene som settes inn faktisk virker. Vi er opptatt av at laksevassdragene og laksefjorder som vernetiltak må stå i forhold til effekten man oppnår for villaksen, sier direktør Aina Valland i Sjømat Norge.

Sjømat Norge vil nå sette seg inn i rapportene som blir tre av flere innspill til evalueringen som skal behandles av flere instanser før politikerne på Stortinget får den på sitt bord.

– Vi mener villaks og havbruk kan eksistere side om side, og det er også viktig å forstå at villaksen påvirkes av en rekke faktorer som ikke har noe med havbruk å gjøre. Derfor er arbeidet som nå pågår viktig både for villaksens beste og for havbruksnæringens videre utvikling, sier Valland.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?