Når det gjelder rammen for det sentrale oppgjøret så ble denne anslått til en årslønnsvekst på 2,8 %. Det er anslått en prisvekst for 2018, som er beregnet til 2 %. Dette innebærer at det ligger an til en reallønnsøkning i år.
Elementene i denne rammen er følgende:
Overheng: 1.1 % (effekten av lønnstillegg gitt i fjor)
Tarifftillegg 0,5 % (gjennomsnittseffekten av sentrale tarifftillegg)
Glidning: 1,2 % (hovedsakelig lokale lønnsforhandlinger i 2017)
Sum: 2,8 % (gjennomsnittlig årslønnsvekst)
Effekten av de tarifftillegg som ble gitt ved det sentrale oppgjøret utgjør altså i gjennomsnitt 0,5 % i årslønnsvekst. Hvilke utslag det sentrale oppgjøret får på den enkelte overenskomst og den enkelte bedrift vil imidlertid variere. Dersom man bare må gi kr. 1,-, så må det antas at utslaget blir noe lavere. Dersom man i tillegg får effekter av minstelønnsheving og andre tillegg. Så vil effekten kunne bli større. Det er greit å minne om at tillegget på 0,5 % ikke skal medregnes for funksjonæravtalene, som ikke gis noen sentrale tillegg.
Det forventes altså at glidningen vil ligge på ca. 1,2 %. Glidningen er i all hovedsak resultatet av de lokale forhandlingene (samt det at ansatte rykker opp på ansiennitetsskalaer etc.). Hvis vi forutsetter at de lokale forhandlingene skal gi 1,2 % i årslønnsvekst, så betyr dette at gjennomsnittsbedriften gir et tillegg på 1,6 % i nivåheving pr. 1. april . Et tillegg på 1,6 % fra 1. april, vil altså gi en årslønnsvekst på 1,2 % (i og med at det gis for 9 av 12 måneder).
De lokale forhandlingene skal imidlertid foretas på bakgrunn av de fire kriterier, økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkuranseevne. Dette tilsier at tilleggene vil variere, noen vil gi mer enn rammen, andre vil gi mindre. Det er også viktig å minne om at det skal føres reelle forhandlinger og skrives protokoll. Vi henviser i den forbindelse til bestemmelsene om lokale forhandlinger i den enkelte overenskomst.
Se mer informasjon på NHOs hjemmeside om lokale forhandlinger og om lønnsoppgjøret 2018.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.