Stor skuffelse for sildenæringa

Departementet meldte tirsdag om endringer i markedsavgiften på sjømat. Satsene for laks og ørret blir redusert, mens avgiften for pelagisk fisk holdes uendret. Markedsavgiften er fastsatt med hjemmel i lovverket, og innebærer at sjømatnæringen finansierer virksomheten til aksjeselskapet Norges Sjømatråd (Sjømatrådet) fullt ut. En av Sjømatrådets hovedoppgaver er generisk markedsføring av norsk fisk på vegne av næringen.

– Oppsiktsvekkende
– Det kan virke som departementet har valgt å lytte mer til deler av fiskeflåten og andre aktører enn til den delen av industrien som faktisk betaler avgiften og jobber for å selge fisken i de internasjonale markedene. Dette er stikk i strid med vårt råd om å vektlegge behovene og signalene fra de aktive næringsutøverne i bransjen. Det er bred enighet i pelagisk sektor om at markedsavgiften bør reduseres, og det er kort og godt oppsiktsvekkende at departementet ikke følger opp dette, sier Johansen.

– Myndighetene opprettholder med dette en hel industrisektors misnøye med både avgiften og ordningen knyttet til generisk markedsarbeid.

Johansen peker på at pelagisk fisk som sild og makrell er en rimelig proteinkilde. Med unntak av norsk makrell til Japan, er det vanskelig å se for seg at det kan bygges sterke preferanser for norsk pelagisk fisk gjennom generisk markedsføring i enkeltmarkeder.

Produktene er prissensitive, noe som innebærer at det er enkelt å bytte leverandør dersom kjøperne finner billigere varer. Norge har ikke en ledende rolle på det globale markedet for pelagiske fiskeslag slik vi har på laks. Norsk næring er ingen majoritetsleverandør av verken sild, makrell eller lodde. Fangstene som omsettes gjennom Norges Sildeslagslag og eksporteres, utgjør under ti prosent av den globale tilførselen av pelagisk fisk. Bearbeidingsbedrifter i utlandet kan lett bytte ut norsk pelagisk fisk med råstoff fra konkurrerende fiskerinasjoner.

Følger opp saken
– Produktene i supermarkedene kan på denne måten vanskelig spores tilbake til norsk opprinnelse, slik man kan på laks og andre norske arter. Vi har derfor liten tro på at generisk markedsføring av norsk pelagisk fisk nødvendigvis fører til økt etterspørsel etter norsk sild og makrell. Av den grunn bør avgiften reduseres for denne sektoren, og Sjømat Norge vil følge opp saken videre, understreker Sverre Johansen.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?