Norge og Russland samarbeider om forvaltningen av torskebestanden i Barentshavet og er nå blitt enige om fiskeriavtalen for 2013. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) mener det er riktig å øke kvotene. Kvotene er bærekraftige og innenfor rammene som følger av rådene fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES).
Den sterke torskebestanden i nord påvirker også utviklingen til andre fiskearter som lodde, sild og hyse.
– Derfor må størrelsen på fiskekvotene først og fremst fastsettes slik at vi sikrer en langsiktig og bærekraftig forvaltning. I lys av utviklingen vi ser i bestandene av lodde, hyse og sild, bør vi nå også vurdere en større makrellkvote, mener Andreassen.
Over 150 land kjøper norsk sjømat, og torsk er en ettertraktet vare. Men den kraftige økningen i torskekvoten byr også på utfordringer, særlig for industrien. Store svingninger i kvotene fra år til år er ikke gunstig for bedriftene. De betjener et krevende marked som ønsker jevn tilførsel.
– For industrien ville det vært en fordel med større forutsigbarhet og jevnere fiskekvoter. Det er derfor grunn til å se på andre forvaltningsmodeller som kan bidra til en jevnere tilgang til råstoff og bedre grunnlag for langsiktig planlegging i industribedriftene, sier Andreassen.
Det er i dag stor uro i en del viktige torskemarkeder, og den store kvoteøkningen til neste år gjør at næringen må arbeide for å bygge nye torskemarkeder. Det hviler derfor et stort ansvar på oss for å arbeide godt i markedene. Minsteprisene på torsk må derfor settes slik at de ikke bidrar til problemer med å eksportere fisken fra Norge, understreker Geir Andreassen.