5.3.1 Kartlegge miljøaspekter og miljøpåvirkning

Miljøforhold, miljøaspekt og miljøpåvirkning

Det er vanlig å skille mellom miljøforhold (EMAS) og miljøaspekt (ISO 14001) på den ene siden og miljøpåvirkning på den andre siden. Et miljøforhold eller et miljøaspekt er en aktivitet eller hendelse som fører til en miljøpåvirkning. Eksempler:

•  Overfôring er et miljøforhold / miljøaspekt som fører til at fôr ikke blir tatt opp og faller ned mot bunnen. Selve miljøpåvirkningen er hvordan opphoping av sedimenter under merdene påvirker bunnfaunaen.

•  Rømming av fisk er et miljøforhold / miljøaspekt og miljøpåvirkningen er den betydning rømming har for eventuelle genetiske endringer i villaksbestander eller smitteoverføring til annen fisk.

Vi vil i det følgende bruke miljøaspekt som begrep.

 

Aspekter bedriften skal vurdere

ISO 14001 og EMAS har nokså like krav til hvilke aspekter bedriftene skal vurdere i miljøgjennomgangen, men EMAS har noen flere:

Det er viktig å huske at det kun er aspekter som bedriften selv kan styre eller ha innvirkning på som skal tas i betraktning.

 

Overordnede prioriteringer og målsettinger

Sentralt i vurderingen av hvilke miljøaspekter som er viktige i en havbruksbedrift, står myndighetenes og næringsorganisasjonenes prioriteringer. Norske myndigheter har utarbeidet retningslinjer og miljømål for norsk oppdrettsnæring. I tillegg har Norske Fiskeoppdretteres Forening engasjert seg i miljøarbeidet. Følgende dokumenter er aktuelle:

•  Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan 2000 – 2004: www.odin.no/fid/

•  Miljømål for norsk oppdrettsnæring (Direktoratet for Naturforvaltning med flere): www.naturforvaltning.no

•  Nasjonal tiltaksplan mot rømming (Norske Fiskeoppdretteres Forening): www.fiskeoppdrett.no

•  Nasjonal handlingsplan mot lus på laksefisk (Norske Fiskeoppdretteres Forening)

•  Handlingsplan for redusert utslipp av kobber fra norsk oppdrettsnæring (Norske Fiskeoppdretteres Forening).

 

Bedriftens / enhetens egne aspekter

Den sentrale delen i den innledende miljøgjennomgangen er imidlertid bedriftens vurdering av egne miljøaspekter og miljøpåvirkning. I kartleggingen må man ta utgangspunkt i ulike typer informasjon og dokumentasjon som bedriften har, samt den kunnskap de ansatte selv besitter.

Med dokumentasjon mener vi for eksempel miljøanalyser, resipientundersøkelser, utslippstillatelser med mer. For en oppdrettsbedrift er følgende dokumenter relevante:

•  Eventuelle lokalitets- / resipientundersøkelser

•  Driftsrapporter som dokumenterer:

•  Fôrforbruk

•  Medisinforbruk

•  Kjemikalieforbruk / produktdatablad

•  Helseattester

•  Andre relevante oversikter over forbruk og tilstand.

I den første miljøgjennomgangen vil de fleste bedrifter oppleve at det mangler informasjon på enkelte viktige områder. I enkelte tilfeller vil det være naturlig å forsøke å skaffe til veie bedre informasjon før bedriften går videre med vurderingene. I andre tilfeller kan det være naturlig å sette i gang et arbeid på noe lenger sikt for å bedre beslutningsgrunnlaget.

Lokalitetsundersøkelser

Graden av påvirkning på lokalitetene bedriften har til rådighet vil være en vesentlig del av miljøgjennomgangen. Spesielt gjelder dette på matfiskdelen av produksjonen, men også når det gjelder effekter av utslipp fra settefiskanlegg og slakte- / foredlingsanlegg.

Dersom bedriften ikke har oppdaterte lokalitetsundersøkelser vil det være naturlig at slike gjennomføres i forbindelse med miljøgjennomgangen. Følgene undersøkelser er aktuelle:

•  Bunnundersøkelse. Bør gjennomføres i henhold til NS 9410 Miljøovervåking av marine matfiskanlegg .

•  Kartlegging av bunntopografi (krav i NS 9410)

•  Måling av hydrografiske data (temperatur, saltholdighet, oksygen) (krav i NS 9410)

•  Strømmålinger (i tilstrekkelig lang periode).

Vurdering av miljøaspektene

Vi har laget et hjelpeskjema som dekker punktene som skal gjennomgås i følge ISO 14001 og EMAS, se vedlegg 4. Skjemaet er ment som en hjelp og ikke som en utfyllende liste for hvilke konkrete områder som skal vurderes på den enkelte bedrift. I det følgende benytter vi deler av skjemaet for å illustrere hvordan man kan arbeide i praksis.

Vi anbefaler følgende fremgangsmåte:

•  Gå først gjennom hvert område i detalj og vurder om aspektene som står i skjemaet er de riktige for deres virksomhet. Suppler eller ta vekk der det er aktuelt.

•  Vurder om informasjonen dere har på hvert miljøaspekt er tilstrekkelig til å kunne vurdere om den er viktig

•  Dersom informasjonen ikke er god nok, forsøk å fremskaffe bedre informasjon. Denne delen kan ta noe tid og ressurser

•  Kartlegg rutiner og prosedyrer som bedriften allerede har og som regulerer aspekter som påvirker det ytre miljø. Dette kan være driftsprosedyrer innen for eksempel fôring, vedlikehold på nøter, beredskapsplaner etc.

•  Kartlegg resultatene av tidligere hendelser, for eksempel rømmingstilfeller

•  Vurder hvert enkelt aspekt i henhold til vurderingskriteriene i skjemaet

•  Lag en skriftlig vurdering av hvert punkt der det argumenteres for hvorfor / hvorfor ikke hvert miljøaspekt er betydelig

Vurderingskriterier

Følgende kriterier er brukt for vurderingen av miljøpåvirkning:

Begrepene stor, middels og liten er subjektive og bedriften må derfor forsøke å klargjøre skriftlig hva den legger i de enkelte begrepene.

Eksempel på vurdering

For å vise hvordan vurderingen kan gjennomføres har vi tatt ut deler av hjelpeskjemaet i vedlegg 4:

Vil du lese mer?