Store ringvirkninger av sjømatnæringen

Av: Trude Olafsen, forsker SINTEF Fiskeri og havbruk (opprinnelig publisert på www.fhf.no)

Ringvirkningseffektene av sjømatnæringen gir viktige bidrag til verdiskapningen og sysselsettingen i mange av landets kommuner. En av disse kommunene er Frøya i Sør-Trøndelag.

– Fiskeri og havbruk, det marine landbruket om du vil, har enorme ringvirkninger for regionen Frøya-Hitra, sier Frøyas ordfører Hans Stølan. – Næringen fører med seg en stor skog av underleverandører, og er helt essensiell for å få lys i husene her på kysten.

Har tålt finanskrisen
Frøya-ordførerens erfaringer underbygges av ferske tall fra en ny ringvirkningsanalyse. Analysen viser at fiskeri- og havbruksnæringen er viktig langt utover det som kan registreres av verdiskapende aktivitet i kjernevirksomhet knyttet til fiskebåter, industrianlegg og oppdrettsvirksomhet.

Det er ingenting som tyder på at den akutte krisen i verdens pengemarkeder høsten 2008 (finanskrisen) preget næringen i 2008. Foreløpige indikasjoner gjør at det heller ikke forventes store utslag av finanskrisen når 2009-tallene skal settes opp.

Markant høyere investeringer i flåteleddet
Analysen tar for seg flere forhold ved næringen. Nytt i årets utgave er at siste års investeringer i næringen (inkludert import) blir skilt ut og belyst spesielt. En gjennomgang av perioden 2005-2008 viser et relativt jevnt investeringsnivå innen fiskeoppdrett og fiskeforedling. Flåteleddet investerte imidlertid markert mer i 2008 enn de tre foregående årene.

Investeringene i fiske og fangst er tett knyttet til bygging av fartøy. Økningen i 2008 kom av at det ble investert i mange nye skip/fartøy, samtidig som det ble solgt (eksportert) færre sammenlignet med 2007.

Totalt investerte flåteleddet for 1,8 milliarder i 2008. Oppdrettsleddet investerte for 1,6 milliarder, og fiskeindustrien for 1,2 milliarder. Totale investeringer i næringen var 4,6 milliarder kroner.

Næringens totale verdiskaping er uendret
Næringens verdiskaping kan uttrykkes som næringens bidrag til nasjonalproduktet (BNP). Litt forenklet kan BNP-bidraget ses på som summen av næringens bidrag til lønn og kapitalavkastning i det norske samfunnet.  I 2008 var verdiskapingen ca. 36 milliarder kroner, hvorav kjernevirksomheten (fangst, oppdrett, fiskeforedling og grossist) sto for 18,5 milliarder kroner. Ringvirkningene i andre næringer utgjorde 17,5 milliarder kroner.

Bidraget til BNP var omtrent som i 2007, men med noe økte ringvirkninger og noe mindre bidrag fra kjernevirksomheten. Nedgangen i verdiskaping i kjerneaktivitetene skyldes økt produksjonskostnad (særlig i oppdrettsleddet), samtidig som snittpris oppnådd i markedet samlet sett hadde en liten nedgang. Den økte produksjonskostnaden slår til dels ut som en økning i ringvirkningene.

Nedgangen i verdiskaping fra kjerneaktivitetene balanseres av høyere ringvirkninger, slik at total verdiskaping, inklusive ringvirkninger, er omtrent lik for 2007 og 2008.

Sammenlignet med en del andre utvalgte næringer, viser tallene for 2008 at de tre fiskerinæringene har en gjennomsnittlig verdiskaping per årsverk på ca. 700.000 kr. Dette er svært nær den gjennomsnittlige verdiskapingen per årsverk for Fastlands-Norge totalt, som er på 667.000 kr. Oppdrettsnæringen har en svært ustabil verdiskaping, men i gjennomsnitt for perioden 2002-2008 har den ligget over 900.000 kr – noe som er høyt sammenlignet med andre næringer.

Sysselsettingen øker i avledet virksomhet
Total sysselsetting skapt av fiskeri- og havbruksnæringen, inkludert ringvirkninger, økte noe fra 2007 til 2008. Dette er en interessant utvikling i en næring som det siste tiåret stort sett har hatt nedgang i sysselsettingen i sin egen kjernevirksomhet.

Totalt la næringen grunnlag for 44.000 årsverk. Av dette utgjorde kjernevirksomheten i fiskeri- og havbruksnæringen 24.000 årsverk, mens ringvirkningene i andre næringer utgjorde 20.000 årsverk. Hvert årsverk i fiskeri- og havbruksnæringens kjerneaktiviteter skapte dermed 0,84 årsverk i annet norsk næringsliv.

Vil du lese mer?