Rapport om sjømatåret 2009

Sammendrag: I forhold til foregående år økte den samlede sjømateksporten med 6 milliarder kroner til totalt 44,7 milliarder kroner. Det er sjette år på rad at det settes ny eksportrekord.

Havbruk utgjorde 58 prosent av den samlede eksportverdien fra sjømatnæringen. Laksenæringen står alene for en verdivekst på 32 prosent (laks og ørret). Eksporten av pelagiske arter (sild, makrell og lodde) økte med 12 prosent.

(Hele årsrapporten fra FHL kan lastes ned via lenken nederst på denne siden.)

For torskesektoren ble 2009 et svakt år. Uroen i finansmarkedene var en medvirkende faktor til en svært krevende periode med prispress i markedene og lav lønnsomhet i Norge. Store deler av vintersesongen 2009 ble gjennomført med minstepriser på torsk som var i utakt med markedet og industrien ble påført betydelige tap.

Den uheldige situasjonen som oppsto vinteren 2009, skyldes i stor grad en systemsvikt i førstehåndsomsetningen som dagens minsteprisfastsettelse åpner for. Utviklingen i 2009 viser at gjeldende norske rammevilkår ikke er tilpasset et globalt og konkurranseutsatt marked.

Under havbruksmessen Aqua Nor 2009 redegjorde daværende fiskeri- og kystminister for regjeringens tilrettelegging for vekst i havbrukssektoren i 2010. Regjeringen la opp til en økning i maksimalt tillatt biomasse (MTB), og detaljene rundt økningen ble offentliggjort i forbindelse med statsbudsjettet for 2010. Med bakgrunn i høye lusetall i enkelte områder langs kysten høsten 2009 har imidlertid regjeringen besluttet å utsette den endelige avgjørelsen om økt MTB til vårparten 2010.

Miljørelaterte problemstillinger blir mer og mer sentrale for næringens rammebetingelser. FHL har valgt å øke fokuset på miljøområdet og bruker nå mer ressurser på prosesser knyttet til regelutvikling innenfor miljøområdet. Det er mange ulike interessenter både i og utenfor næringen som er opptatt av miljømessig bærekraft, men uten at det er klart definert hva dette konkret innebærer for sjømatproduksjonen. FHL mener slike spørsmål i stor grad er en politisk beslutning og at det er svært viktig at disse spørsmålene avklares.

I 2009 utarbeidet FHL den første miljørapporten for en samlet havbruksnæring. Miljørapporten presenterer fakta og analyser som viser utviklingstrekk over de siste år, men med hovedvekt på status, kunnskap og utfordringer for 2008.

FHL deltar aktivt i arbeidet med MSC-sertifisering av en rekke norske fiskerier. Arbeidet med å få på plass sertifisering av nordøstatlantisk torsk og hyse fortsetter i 2010.

FHL har også valgt å gå aktivt inn i arbeidet med utvikling av standard for bærekraftig oppdrett av laks gjennom Salmon Aquaculture Dialogue. WWF er initiativtaker til dialogen hvor en rekke interessegrupper fra store deler av verden deltar. Det planlegges å benytte standarden som grunnlag for en miljøsertifiseringsordning for lakseoppdrett, omtalt som ASC.

Situasjonen med høye forekomster av lakselus gjorde at FHL i 2009 tok initiativ til en samordning av næringens lakselusebekjempelse. I et treårig prosjekt hvor hele næringen (også aktører utenfor FHL) samarbeider med sentrale forsknings- og kompetansemiljøer, er det fastsatt kortsiktige og langsiktige mål for en mer robust lusebekjempelse.

Lusesituasjonen skapte stor medieoppmerksomhet og politisk og faglig debatt i 2009. Som en stor og viktig matproduserende sektor skal havbruksnæringen tåle å bli satt under kritisk søkelys. Verken næring eller organisasjoner var imidlertid forberedt og ressursmessig rustet til å håndtere medietrykket i det omfang og med den mengden av feilaktige påstander og ensidig dekning som gjorde seg gjeldende i perioden november–desember. Målinger i perioden har vist at næringens omdømme falt i løpet av høsten,
mens produktenes omdømme fremdeles er på et høyt nivå.

Et hovedmål fra FHL har vært å arbeide for å få fram sannhet og fakta overfor politikere, presse og andre interessenter. Fra midten av desember endret mediebildet karakter, og deler av pressen ble mer nyansert.

Vil du lese mer?