Lavere lusenivå i oppdretts-anleggene i Hardanger

Det settes inn flere tiltak for  å redusere nivået av lakselus i oppdrettsanleggene i Hardangerfjorden. – Det er derfor gledelig  å se at det rapporteres om en nedgang i lusenivået, sier Henrik Stenwig, direktør helse og kvalitet i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL).

Gjennomsnittstallet på 0,04 hunnlus per laks tilsvarer i gjennomsnitt én lus per 25. oppdrettslaks, mens maksimalgrensen fra myndighetene er satt til 0,5 eller maksimalt én lus per 2. fisk.  

Lakselus er ett av temaene på Hardangerfjordseminaret 2009 i Øystese i dag, der ulike tema knyttet til situasjonen for villaksen tas opp.

– Hardangerfjorden er et stort og robust fjordsystem med gode naturgitte forhold for oppdrett av laks og ørret.  Nettopp derfor er oppdrettsaktiviteten stor i dette området. Samtidig er næringen i samme grad som myndighetene opptatt av å sikre at de miljømessige forholdene er gode, sier Stenwig.

Sjømatprodusentene har i en årrekke hatt systematisk samarbeid med forvaltningen og forskningsmiljøene om overvåkning, kontroll og avlusningstiltak i anleggene. Spesielt viktig er det å holde nivået lavt nå når utvandringen av villaks fra elvene skal pågå.

Flere tiltak
– Gjennom etablering av fiskehelsenettverk og generelt skjerpede krav til lusebehandling har en gjort mye for å redusere lusenivået i anleggene. Det er full åpenhet om utviklingen i lusesituasjonen, og tallene viser nå  at lusenivået i oppdrettsanleggene er lavere enn i fjor og under det grensenivået som myndighetene har fastsatt, sier Stenwig.

Rapportene for Hardangerfjorden og andre landsdeler ligger åpent og er å finne på nettstedet Lusedata.no: http://www.lusedata.no.

Bruk av leppefisk i merdene som spiser lusa av laksen har økt betydelig i dette området. Å anvende ulike metoder for avlusing, og gjøre det på riktig måte, er nøkkelen til å redusere lusenivået i anleggene og redusere faren for at lakselus utvikler resistens.  Sjømatprodusentene tar dette på alvor og har satt i gang et prosjekt for å spre den nyeste kunnskapen til alle aktørene, samt skjerpe rutinene for å sikre at kontroll og behandling skjer på beste måte. I tillegg gjøres det omfattende forskning og utvikling på feltet, både innenfor teknologi og biologi.

Fiskehelse
Sykdomssituasjonen har også vært en utfordring i Hardangerfjord-området. Dette har næringen selv tatt tak i. Gjennom godt samarbeid blant alle næringsaktørene i området og god dialog med myndighetene er antall utbrudd av sykdom nå på vei ned. Med unntak av luseangrep, er ikke sykdommer noen kritisk faktor i forhold til villfisk.

Rømming
Sjømatprodusentene har gjennom en årrekke arbeidet målrettet for å redusere rømming. Dette har gitt resultater og ført til at vi nasjonalt sett har hatt lave rømmingstall de siste par årene. Dette er positivt og noe som næringen nå jobber for at skal fortsette. På Vestlandet har det også vært positiv utvikling.

Næringssalter
Hardangerfjorden har vært omtalt som et område med store utslipp av næringssalter fra havbruksvirksomheten. Med betydelig produksjonsvolum oppstår det nødvendigvis utslipp av næringssalter, men det som er avgjørende da er hvilken effekt dette har. Det er stor vannutskifting i fjordsystemet, og Havforskningsinstituttet har beregnet at utslippene fra havbruk i Hardangerfjorden stimulerer algeveksten med kun 2 – 5 prosent.

– Det må ikke herske noen tvil om at sjømatprodusentene langs kysten er avhengig av å bevare et godt havmiljø. Norge har allerede svært strenge reguleringer og kontrollsystemer for fiskeoppdrett, men næringen vil fortsatt ta tak i de utfordringene som havbruksvirksomhet fører med seg. Slik kan vi bli enda bedre, og fortsatt bidra til verdiskaping langs kysten og kontrollert produksjon av god og sunn mat, sier Henrik Stenwig i FHL.

Vil du lese mer?