Av Tarald Sivertsen, oppdretter og leder av Rømmingsutvalget i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening.
Samtidig meldte Norsk institutt for naturforskning (NINA) i mai at innslaget av rømt laks i elvene går ned. Et klarere eksempel på en næring som feier for egen dør finnes neppe.
Når havbruksnæringen legger denne massive innsatsen for dagen, er det av to hovedårsaker. Den ene er næringens egen målsetting om at ingen oppdrettsfisk skal rømme både av miljøhensyn og av omdømmehensyn. Den andre årsaken er av ren bedriftsøkonomisk art. Det koster dyrt å miste fisk, og jeg tror alle forstår at en sterkt konkurranseutsatt og subsidiefri næring ikke kan leve med å tape penger på denne måten.
Men mitt poeng er at oppdretternes tiltak mot rømming aldri vil være nok for å berge de utsatte laksestammene. På samme måte som samfunnet aldri kan vinne kampen mot trafikkulykker kun ved å sette ned fartsgrensen, må innsatsen rettes mot alle faktorene som truer villaksen. Noen synes å tro at det er rømt oppdrettsfisk som er villaksens hovedproblem, men sannheten er at truslene kommer fra mange kanter.
Vanskelighetene for villaksen startet lenge før oppdrett av laks ble en stor næring her til lands, og det finnes heller ikke belegg for å si at en eneste villaksstamme er utryddet på grunn av rømt oppdrettsfisk. Derimot har ferskvannsparasitten gyrodactylus salaris og sterk forsuring av vassdragene skyld i at et stort antall norske laksebestander har dødd ut. Ifølge Miljøstatus Norge og Direktoratet for Naturforvaltning er forsuring alene årsak til at 18 laksestammer er tapt.
Det paradoksale er at mens gyrosmitten har et reelt potensial til å drepe all laks i elvene, blir ikke innsatsen mot den gjenstridige parasitten trappet opp. Hensynet til bevaring av laksen tilsier at det burde settes inn et krafttak. Det vil koste millioner og det er en seig kamp, men historien har vist at det er mulig å utrydde parasitten fra infiserte vassdrag.
Villaksen trenger altså flere venner som kan utvise handlekraft. Man gjør villaksen en bjørnetjeneste dersom man kun peker på oppdrettsnæringen som roten til alt ondt. Og det er ikke bare feil, det er uklokt.
Dette innlegget har stått på trykk i bl.a. Avisa Nordland og Finnmark Dagblad, juni 2008.
Vil du lese mer?
Mattilsynet og Helsedirektoratet trenger mer ressurser for å gi gode kostholdsråd til barn og unge.
Meldingens viktigste formål er å gjøre Norge bedre forberedt på kriser og krig.
– Min opplevelse er at vi jobber nå enda tettere på problemstillingene, sier Skaar Amthor.