Det var under årssamlingen til Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) at styreleder Ole-Eirik Lerøy slapp nyheten som dokumenterer at kontrollert produksjon av oppdrettslaks er miljøvennlig.
Forskningsstiftelsen Sintef har avsluttet et forprosjekt der det er utarbeidet et foreløpig CO2-regnskap for oppdrettslaks. Tallene viser at produksjon av ett kilo ferdig laksefilet levert til forbruker i Paris, har stått for et utslipp på 2,9 til 3,0 kilo CO2-ekvivalenter før den når matbordet.
I analysen har Sintef fulgt lakseproduksjonen fra klekking og produksjon ved et oppdrettsanlegg på Vestlandet, og fram til konsum i Frankrike. I disse tallene er utslipp knyttet til drivstoffbruk ved fangst av råstoff, til fôrproduksjon, kjøling, slakting, filetering og ulike former for transport regnet inn.
– Sammenlignet med tall fra en dansk studie, står ett kilo laksefilet for bare halvparten så mye CO2 som for eksempel kjøtt fra svineproduksjon. Produksjon av storfe innebærer nærmere 16 kilo CO2 per kilo kjøtt, noe som er fem ganger større utslipp, sa Ole-Eirik Lerøy til forsamlingen i Ålesund.
– Det skal bli spennende å se videre oppfølging av dette arbeidet. Det bør gjennomføres en større sammenlignende analyse av energiforbruk og tilhørende klimagassutslipp for ulike proteinkilder, spesielt matvarer som villfisk, oppdrettsfisk og landbruksprodukter som svin og kylling, mener Lerøy.
– Jeg tror sjømatnæringen og miljøet har alt å vinne på det.
Forprosjektet gjennomført av Sintef er gjort på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Utslipp av ulike klimagasser er omregnet til såkalte CO2-ekvivalenter for å kunne sammenligne det samlede utslippet med andre produkter. Se hele rapporten på FHFs sider.
* * *
FHL dekker hele verdikjeden fra fjord til bord innen norsk fiskeri- og havbrukssektor. FHL er en landsdekkende næringspolitisk arbeidsgiverorganisasjon hvor medlemmene er alt fra små familiebedrifter til store multinasjonale selskap. FHL er tilsluttet Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).
Vil du lese mer?
Mattilsynet og Helsedirektoratet trenger mer ressurser for å gi gode kostholdsråd til barn og unge.
Meldingens viktigste formål er å gjøre Norge bedre forberedt på kriser og krig.
– Min opplevelse er at vi jobber nå enda tettere på problemstillingene, sier Skaar Amthor.