8. Sertifisering, miljøredegjørelse og registrering

På denne siden beskrives sertifiseringsprosessene både ift ISO 14001 (øverst) og EMAS (nederst).

8.1 ISO 14001

Sertifiseringsprosessen

Bedriftens oppgaver i sertifiseringsprosessen er å:

• Etablere en miljøpolitikk, miljømål, miljøstyringsprogram og styrende dokumenter
• Ta i bruk miljøledelsessystemet
• Vedlikeholde og forbedre systemet
• Leve opp til miljøpolitikken og oppnå målene
• Søke om sertifisering

Hvert sertifiseringsselskap har sin egen måte å gjennomføre sertifiseringsprosessen på, men forskjellene er som oftest små. I hovedsak er prosessen slik:

1. Bedrift søker om sertifisering
2. Sertifiseringsselskap utpeker revisjonsleder og fagrevisor (fiskeoppdrett)
3. Sertifiseringsselskapet går gjennom dokumentasjonen. Enten skjer dette hos bedriften eller sertifiseringsselskapet får dokumentasjonen tilsendt.
4. Avvik og behov for utbedringer må utbedres av bedriften innen for eksempel maksimum 6 måneder (vanligvis 1-2 måneder)
5. Hovedrevisjonen tar 1-2 dager og skjer vanligvis 1-2 måneder etter pkt 3
6. Revisjonsrapport med avvik og observasjoner, bedriften får normalt 3 måneder på å gjennomføre korrigerende tiltak
7. Nytt besøk fra revisjonsteamet for å kontrollere om korrigerende tilta er gjennomført
8. Hvis tilfredsstillende utført blir et sertifikat utstedt for 3 år
9. Revisjon fra sertifiseringsselskapet gjennomføres 1-2 ganger per år, resertifisering skjer hvert 2. til 3. år.

Viktige momenter for bedriften ved sertifisering

Vi gir under eksempel på viktige momenter som sertifiseringsselskapene som regel legger vekt på i en sertifiseringsprosess:

Hva sjekkes ved en sertifisering?

• At politikken er dekkende og relevant i forhold til bedriften
• Målene er basert på miljøpolitikken og er målbare
• Styringssystemet viser hvordan bedriften etterlever politikk og målene oppnås
• Opplæring er viktig, det må finnes konkrete opplæringsplaner
• Miljø må gjennomgås i nye prosjekter. Bedriften må vise til rutiner og dokumentasjon som sikrer dette
• Kjennskap og forståelse blant de ansatte om miljøstyringssystemet. De må kjenne intensjonene og ha de riktige holdningene. Engasjement er lett å måle!
• Ansvar og myndighet i henhold til miljøstyringssystemet må være kjent blant de ansatte
• Tilgang på relevante lover og forskrifter samt konsesjonsbetingelser og utslippstillatelser
• For matfisk må disse finnes på hver lokalitet, eventuelt i felles base
• Miljøkartlegging med miljømålinger som viser status
• Løpende registreringer er viktig for å måle måloppnåelse
• Avvikssystemet må være ”levende” og fanger opp alle relevante og viktige miljøavvik. Disse må behandles og følges opp med eventuelt korrigerende tiltak
• Miljøforurensing forebygges ved gode beredskapsrutiner og vedlikehold
• Driftsrutiner og kontrollrutiner som sikrer styring over miljøaspektene må være på plass
• Intern og ikke minst ekstern kommunikasjon må fungere
• At interne revisjoner gjennomføres og at de fungerer som et forbedringsverktøy
• Ledelsens gjennomgåelse er gjennomført og ledelsen har foretatt en reell vurdering av miljøstyringssystemets hensiktsmessighet, politikk og mål

Kilde: Nemko Certification

Miljørapport

ISO 14001 har ikke krav om at bedrifter som sertifiseres skal utarbeide en miljørapport. Standarden krever kun at miljøpolitikken skal være tilgjengelig for allmennheten ( 4.2 f ) og at bedriften skal bestemme hvordan den skal kommunisere sine betydelige miljøaspekter utad (4.4.3).

Det kan imidlertid være gode grunner til å utarbeide en rapport om bedriftens miljøarbeid. En miljørapport vil kunne brukes i en rekke sammenhenger som for eksempel overfor miljømyndigheter, lokale myndigheter, fiskerimyndigheter og kunder. Den skal være skrevet på en lettfattelig måte og være kortfattet og fungerer i mange tilfeller som god markedsføring av bedriften. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har utarbeidet en veiledning for hvordan en miljørapport kan skrives. Det er også utarbeidet en norsk standard, NS 9440 Miljørapportering – Retningslinjer, som kan benyttes ved utformingen av en miljørapport.
 

8.2 EMAS

I EMAS er sertifisering tett knyttet til utarbeidelsen av en såkalt miljøredegjørelse. Sertifiseringsselskap kalles miljøkontrollør i EMAS' terminologi.

Hovedhensikten med miljøredegjørelsen er å gi allmennheten et riktig bilde av bedriftens miljøinnsats og miljøaktiviteter, samt hvilken innsats bedriften vil gjøre på miljøområdet framover. Miljøredegjørelsen skal utarbeides for hvert industriområde som deltar i ordningen

Når skal redegjørelsen lages?

Miljøredegjørelse skal utarbeides ved:

• Første gangs registrering
• Etter hver revisjonssyklus
• De år det ikke utføres miljørevisjon så skal det utarbeides en forenklet miljøredegjørelse (dette kan diskuteres med miljøkontrolløren)

Omfang og detaljeringsgrad

Omfang og detaljeringsgrad vil varierer betydelig, avhengig av hvilken type miljøredegjørelse som er aktuell. Informasjonen bør være relevant, troverdig og mulig å sammenligne fra år til år. Den bør være leservennlig og forklare eventuelle faguttrykk.

Passe størrelse vil være 5-6 sider for en mellomstor bedrift (50-200 ansatte). En såpass liten miljøredegjørelse krever en ekstra innsats i forhold til å avgjøre hvilken informasjon som skal med, det er mer krevende enn å skrive et dokument på 20 sider.

Innhold

Redegjørelsen skal inneholde følgende:

• En beskrivelse av bedriftens virksomhet
• En vurdering av alle betydelige miljøaspekter
• En oversikt med tallfesting av utslipp, avfall, forbruk av råvarer, vann, energi, etc.
• Andre faktorer som gjelder miljøinnsatsen
• En fremstilling av miljøpolitikk, miljøprogram og miljøstyringssystem
• Siste frist for å legge fram neste miljøredegjørelse
• Navnet på den akkrediterte miljøkontrolløren

Miljøredegjørelsen skal rette oppmerksomheten mot vesentlige endringer siden forrige revisjonsperiode.

Godkjennes av miljøkontrollør

Miljøredegjørelsen skal godkjennes av en akkreditert miljøkontrollør. Både norske og utenlandske kan brukes. En fortegnelse over de norske miljøkontrollørene finnes i vedlegg 3 eller hos Norsk Akkreditering og hos NHO. De utenlandske miljøkontrollørene står i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Registrering

For bli EMAS-registrert må bedriften fylle ut et søknadsskjema som fås hos Brønnøysund-registeret. Utfylt søknadsskjema sendes så sammen med godkjent miljøredegjørelse inn til Brønnøysund-registeret for registrering. Navnet på det registrerte industriområdet blir så oppført i:

• Et EMAS-register i Brønnøysund-registeret
• Et EMAS-register i De Europeiske Fellesskaps Tidende. (http://europa.eu.int/eur-lex/da/)

Avhengig av bedriftens størrelse og kompleksitet, skal det minst hvert 3. år sendes inn en godkjent miljøredegjørelse til Brønnøysund-registret.

For å bli EMAS-registrert må bedriften oppfylle alle relevante lover og forskrifter på miljøområdet. Hvis en EMAS-registrert bedrift allikevel bryter gjeldende bestemmelser, har forurensningsmyndighetene (SFT og Fylkesmennene) anledning til å forlange at bedriften ikke blir registrert eller at den strykes fra EMAS-registeret.

EMAS-logo

EMAS-registrerte bedrifter har anledning til å bruke en bestemt logo for eksempel på sine brevvark. Denne logoen er felles over hele Europa, og vil bli gjenkjent i utlandet. Bedriftens miljøengasjement- og arbeid blir på denne måten synliggjort. Det er imidlertid ikke tillatt å bruke logoen direkte på produktet eller som reklame for produkter. Det finnes også fire forskjellige erklæringer som kan benyttes sammen med logoen.
 

Vil du lese mer?