3. Nøkkelbegreper i miljøledelse

Kontinuerlig forbedring

Et miljøledelsessystem skal være et redskap som kan hjelpe bedriften til å systematisere arbeidet med kontinuerlig miljøforbedring. Verken ISO 14001 eller EMAS gir miljømål eller standarder for miljøprestasjon, det skal den enkelte bedrift selv formulere etter en vurdering av eget ståsted.

Miljøledelse skal i denne veilederen forstås som en kontinuerlig syklus av planlegging, gjennomføring, kontroll og forbedring for å sikre at bedriften oppnår en kontinuerlig forbedring av sin miljøpåvirkning.

Begrepet kontinuerlig forbedring er sentralt innen miljøledelse; bedriften skal hele tiden arbeide for å redusere sin miljøpåvirkning. Når målsettingene bedriften har satt om forbedringer er oppnådd, skal den sette nye målsettinger for å bli enda bedre. Prinsippet om kontinuerlig forbedring kan illustreres med Demings sirkel, som danner grunnlaget for de fleste ledelses- og styringssystemer:

Fleksibelt og enkelt

Et effektivt miljøledelsessystem må være enkelt og fleksibelt for å kunne tilpasses endrede krav og rammebetingelser. Det gjør det også enkelt å bruke og å kommunisere til ansatte og omverdenen.

Miljøledelse – miljøstyring

Miljøledelse og miljøstyring blir ofte brukt om hverandre. I denne veilederen har vi valgt å omtale hele systemet med miljøpolitikk, miljøgjennomgang, miljømål, miljøprogram og prosedyrer for et miljøledelsessystem.

Miljøstyringssystem vil vi benytte om selve prosedyresamlingen som beskriver hvordan miljøledelsessystemet er bygget opp og skal fungere.

To standarder for miljøledelse

To standarder er aktuelle for bruk i norske bedrifter, ISO 14001 og EMAS. Begge standardene er internasjonale og har for en stor grad sammenfallende krav. Flere bedrifter velger å arbeide med begge, noe vi skal komme tilbake til.

ISO 14001 kan bestilles hos Norges Standardiseringsforbund, mens EMAS skaffes ved å ta kontakt med Miljøverndepartementet eller SFT (se vedlegg om nyttige adresser).

ISO 14001

ISO 14001 er en internasjonal standard for oppbygging av miljøstyringssystemer. Den inneholder detaljerte krav til hvordan et miljøledelsessystem skal bygges opp. Kravet til kontinuerlig forbedring står sentralt. Denne standarden er en av flere ISO-standarder som omhandler miljø.

ISO 14001 gjelder over hele verden og er en kjent standard i alle de viktigste markedene for norske havbruksprodukter. Man kan velge å la seg sertifisere etter standarden. Det er ikke krav om at bedriftene som sertifiseres skal utgi en miljørapport, slik EMAS krever.

Pr. desember 2001 er totalt 278 norske virksomheter sertifisert etter ISO 14001.

EMAS

EMAS (Eco-Management and Audit Scheme) er en miljøstyrings- og miljørevisjonsordning som ble opprettet av EU i 1995. Bedriftene som velger å tilslutte seg ordningen må forplikte seg til en løpende forbedring av egen miljøprestasjon.

Tilknytning til en ordning som er igangsatt av EU vil kunne gi god effekt i dette markedet. EU er fortsatt det største markedet for norske oppdrettsprodukter, ca 60% av den norske eksporten av laks og ørret går til EU-land i 2001, regnet etter mengde. EMAS er forholdsvis ukjent utenfor EU, og vil ha en begrenset markedsføringseffekt i land utenfor EU.

Pr. mai 2001 er 65 norske bedrifter godkjent og registrert etter EMAS-forskriften i Norge.

Systemet skal godkjennes av såkalte akkrediterte miljøkontrollører som godkjennes av Norsk Akkreditering. Når en virksomhet er godkjent, blir den registrert i et register i Brønnøysund og blir i tillegg registrert i det sentrale EMAS registeret i Brussel.

EMAS og ISO 14001 har sammenfallende krav på en rekke områder. EMAS setter krav til at en virksomhet skal ha et miljøstyringssystem og et system bygget opp etter ISO 14001 tilfredsstiller EMAS-kravene.

En rekke bedrifter velger først å bygge opp et ISO 14001 system, for så å utvide dette til et EMAS system. Se figur 3 side 18 som illustreres forholdet mellom EMAS og ISO 14001.

Sertifisering – registrering

Det kan virke forvirrende at sertifisering og registrering blir brukt om så å si de samme tjenestene.

Sertifisering blir vanligvis brukt når vi snakker om ISO 14001, mens registrering brukes om EMAS. Begge begrepene innebærer at et offentlig godkjent (akkreditert) firma skal gå gjennom bedriftenes miljøledelsessystem og vurdere det etter bestemte kriterier.

Disse firmaene skal være godkjent av Norsk Akkreditering og kalles akkrediterte (godkjente) sertifiseringsselskap når vi snakker om ISO 14001 og akkrediterte miljøkontrollører når vi snakker om EMAS.

En oversikt over de selskapene som en hver tid er akkrediterte for miljøledelse finnes på hjemmesidene til Norsk Akkreditering og NHO (adresser finnes i vedlegg 3).

Likheter og ulikheter mellom EMAS og ISO 14001

Som figur 3 illustrerer er EMAS og ISO 14001 langt på vei like i måten de er bygd opp på, og de første trinnene på stigen er sammenfallende.

Begge systemer bygger på krav om kontinuerlig forbedring, samt krav om å tilfredsstille myndighetskrav. Begge systemene innebærer også revisjon av bedriftens dokumentasjon og miljøinnsats. En del ulikheter i systemene er vist i tabell 1.

Tabell 1 Ulikheter mellom EMAS og ISO 14001:

1) For oppdrettsbedrifter kan de risikere å måtte gjennomføre mange registreringer

Sertifisering eller ikke?

Det er selvsagt mulig å utarbeide og bruke miljøledelsessystem uten å sertifisere eller registrere seg. Spørsmålet bør være om man oppnår den samme effekten ved ikke å være sertifisert. Vi er av den oppfatning at man bør sertifisere seg hvis man først har lagt ned arbeid i å innføre et miljøledelsessystem. Årsakene er som følger:

•  Ledelsesengasjementet blir sterkere

•  Kunder, forvaltning og andre omkringliggende faktorer vil ta systemet mer på alvor

•  Bedriften vil skjerpe seg litt ekstra når det kommer en ekstern revisor

•  Det er ikke alltid så lett å opprettholde et system som ikke er sertifisert.

Figur 4 illustrerer noen av fordelene og ulempene ved å EMAS-registrere seg, forhold som de som vurderer å arbeide med miljøledelse bør tenke gjennom før de starter. De samme fordeler og utfordringer gjelder stor sett også for ISO 14001.

Kilde: KPMG Consulting AS

Figur 2: Fordeler og utfordringer med innføring av EMAS i en virksomhet.

Vil du lese mer?