2,3 milliarder flere å mette

Av Are Kvistad, informasjonssjef i FHL
Denne kommentaren er tidligere publisert i Matindustrien (oktober 2009)

Tidligere i oktober diskuterte FAOs ekspertforum utfordringene knyttet til verdens matvareproduksjon. Møtet beredte grunnen for Verdenstoppmøtet om matsikkerhet som finner sted i Roma fra 16. november. Med 2,3 milliarder flere mennesker på jorden i 2050, må matproduksjonen økes med hele 70 prosent, melder Nationen. Dette må skje til tross for at naturressursene allerede er knappe, og selv om det er ventet at tilgjengelig jordbruksjord i dagens industrialiserte verden vil skrumpe inn med 500 millioner mål. Ifølge avisen tilsvarer det 50 ganger mer enn Norges samlede jordbruksareal.

Norge er sjømat
Her heime handler den norske debatten om sjølforsyning og matproduksjon fort om landbruk, kjøtt-, og melkproduksjon, kulturlandskap og subsidier. Mange glemmer fort at norsk matproduksjon først og fremst handler om sjømat. Sammenlignet med kjøttproduksjonen fra landbruket ble det i fjor produsert over dobbelt så mye laks og ørret i norsk oppdrett. Og det samlede volumet av hvitfisk og sild som fiskerne henter opp av havet, er igjen tre ganger større enn produksjonen av laks. Og vi snakker om en distriktsnæring som praktisk talt er subsidiefri.

Vi selger i dag sjømat til 130 land, og hver dag spises det 27 millioner måltider norsk fisk. Målt i verdi er Norge blitt verdens nest største sjømateksportør. Bare Kina er større. Verdiene skapes ute i markedene, det vet ikke minst lakseeksportørene som de siste årene har passert villfiskeksporten, målt i kroner.

Utviklingen fortsetter dette året. I markedene er det jevn økning i etterspørselen etter sjømat, noe som ikke minst handler om økt bevissthet blant forbrukerne om hva som er sunt å putte i munnen. Trendy er det også. I dag kan det stå sushi på menyen på en norsk ungdomsbursdag. Og tro meg – det er ikke foreldrene som pusher rå fisk. De unge går foran.

Stødig i stormen
Bortsett fra torskesektoren står norsk sjømatnæring stødig også i tider med finansuro og fall i markedene. Etterspørselen er voksende, og etter alle solemerker vil eksportåret 2009 passere 40 milliarder og dermed slå alle rekorder.

Likevel – salg i seg selv er ikke tilstrekkelig grunnlag for at Norge skal fylle en rolle som ett av mange tilførselsland av mat til verden. Det virkelige fundamentet er å finne på andre områder: De naturgitte forholdene vi har for å drive bærekraftig akvakultur, vår teknologi, kompetanse og Norges forvaltning av verdens sterkeste bestander av konsumfisk som torsk og sild.

Som skapt for havbruk
Det finnes likevel en grense for hvor hardt verdens fiskebestander kan beskattes, og FAO har tidligere slått fast at veksten i sjømattilførsel derfor må komme fra akvakultur. Få nasjoner har en kystlinje som er så godt egnet for å ”dyrke havet” som Norge. Vi har et sjøareal innenfor grunnlinjen på 90.000 kvadratkilometer. Det er mer enn de samlede jordbruksområdene i Norge, Sverige, Danmark og Finland. På dette arealet er det mulig å finne flere gode lokaliteter for å drive havbruk.

Mange fjorder er forholdsvis skjermet, og samtidig en del av fjordsystemer med dype terskler og stor vannutskifting fra kyststrømmene. Hvert sekund bringer havstrømmen fra Atlanteren inn Norskehavet åtte ganger mer vann enn den samlede vannføringen i alle verdens elver. Dette gjør at store deler av norskekysten er miljømessig robust og som skapt for havbruk.

Ledende på laks
Asiatiske land driver opprett av en rekke arter i svært stor skala. Men når det kommer til oppdrett av atlantisk laks, er Norge i førersetet. Det gjelder ikke bare i produksjonsvolum, men også på teknologisiden, innen fiskehelse og kunnskap om biologi.

Lakseoppdrett er klok ressursanvendelse. Laksen kan vise til ekstremt god fôrutnyttelse, samt en unik evne til å ta vare på omega-3. Halvparten av råstoffet i fôret kommer fra marine ressurser, gjerne omtalt som industrifisk. Det er langt bedre at dette marine råstoffet går til lakseproduksjon enn som innsatsfaktor i fôr til landbruket eller i margarinproduksjon, slik tilfellet var tidligere. Slik kan de verdifulle egenskapene ved industrifisk (som omega-3)  utnyttes av oss mennesker gjennom konsum av et høyverdig sjømatprodukt.

Har en rolle
De naturgitte vilkårene for akvakultur, produksjonskompetansen, vår stilling som sjømateksportør og økende behov for tilførsel av sjømat, gjør at Norge alt i dag har en rolle. Det er en rolle vi kan vokse i. Kanskje er det derfor den nye regjeringserklæringen slår fast at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon? 

Vil du lese mer?