Skjerper miljøambisjonene for havbruk

På teknologimessen AquaNor offentliggjør Sjømat Norge sin visjon ”Havbruk 2030 – Tenke globalt, handle lokalt”. Den slår fast at norsk havbruk skal stå for verdens mest miljøvennlige produksjon av sunn mat, og at næringen skal levere sjømat, produksjonskompetanse og teknologi i verdensklasse. Gjennom bærekraftig produksjon og innovasjoner skal norsk sjømatnæring være Norges viktigste bidrag til å nå FNs bærekraftsmål.

Last ned visjonsdokumentet.

Krever nytenkning

For fem år siden la Sjømat Norge fram en lignende plan, og i tillegg har organisasjonen over mange år koordinert næringens innsats mot rømming og lakselus.

– Nå skjerper vi ambisjonene betraktelig på vegne av våre medlemsbedrifter. Arbeidet er i gang og skal resultere i en samlet strategi for en videre bærekraftig utvikling av havbruksnæringen og hvordan den bør forvaltes i 2030. Dette vil kreve nytenkning og endring, understreker Ystmark.

Han håper næring, forskere, myndigheter, miljøorganisasjoner og andre interesser vil bidra i prosessen fram til den endelige strategien skal være på plass våren 2018. Sjømat Norge vil senere i høst også legge frem et visjonsdokument som tar for seg sjømatindustrien og villfisksektoren frem mot 2030.

Forankret i FNs bærekraftsmål

Norge har sluttet seg til FNs bærekraftsmål, og målene for havbruksnæringen er forankret i disse. Visjonsdokumentet stiller opp tre mål knyttet til miljømessig bærekraft og tre mål knyttet til sosial og økonomisk bærekraft:

• Havbruksnæringen skal ikke ha negativ effekt på artsmangfoldet.
• Havbruksnæringen skal være en del av løsningen på klimautfordringen.
• Havbruksnæringen skal bruke havet på en måte som fremmer en miljømessig bærekraftig utvikling.
• Havbruksnæringen skal bidra til å øke verdens matvareproduksjon.
  Havbruksnæringen skal bidra til en positiv norsk samfunnsutvikling.
• Havbruksnæringen skal bidra til at levestandarden i verden bedres.

– Dette betyr for eksempel at vi ønsker å bidra til å opprettholde bestandene av villaks, kysttorsk og reker, og innen 2030 vil vi redusere havbruksnæringens miljøavtrykk. Det vil kreve en rekke konkrete tiltak – at vi tar i bruk insekter, alger og plankton i fiskefôret, kontroll på rømming og lus, enøk, miljøvennlig transport og at utslipp ikke skal true økosystemet i havet.

Et annet eksempel er sporing av rømt fisk tilbake til ansvarlig bedrift. Siden 2011 er det brukt over 50 millioner kroner på utvikling av et felles sporingssystem basert på analyse av DNA og sporstoffer i oppdrettsfisken. Arbeidet med å etablere systemet igangsettes i høst.

Partnerskap med FN

– Vi er veldig glad for at FNs miljøprogram (UNEP) har varslet at de ønsker å inngå partnerskap med Sjømat Norge for å bidra til at havbruksnæringen kan realisere visjonen i «Havbruk 2030», sier Ystmark, som ser fram til samarbeidet.

Ystmark understreker at ambisjonene stiller betydelige krav til næringen, og også til myndighetenes forvaltning. Undersøkelser dokumenterer at fisk er klimavennlig mat, og derfor er det enighet i verdenssamfunnet om at tilførselen må økes. Her har sjømatnasjonen Norge en rolle å spille:

– Sjømat er en del av løsningen både på behovet for mat og for klimavennlig produksjon. Vi mener derfor at matproduktive sjøarealer tydelig må prioriteres brukt til fiskeri og havbruk. Dessuten er Norge ledende på havbruksteknologi og kompetanse og kan gjennom eksport av våre løsninger bidra til mer bærekraftig matproduksjon i mange andre land, sier Ystmark.

Professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger vil lede det videre arbeidet som har som mål å konkretisere og operasjonalisere tiltak.

– Som den største og ledende sjømatorganisasjonen har vi et ansvar for å sette noen standarder og en retning på vegne av næringen. Vi vil med dette at norsk havbruk bidrar til å nå FNs globale bærekraftsmål, gjennom lokale og internasjonale tiltak. Vi mener dette også vil være til beste for mange lokalsamfunn her i Norge, sier Ystmark.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?