Lokale lønnsforhandlinger

Tariffoppgjøret ble som kjent vedtatt den 6. mai og de lokale forhandlingene kan dermed starte.  

Rammen for oppgjøret ble en årslønnsvekst på 2,7 %. Denne rammen består av følgende elementer:

Overheng (dvs. effekten av tillegg gitt i fjor)                     1,0 %

Tarifftillegg (generelt tillegg, heving av satser etc)           0,7 %

Glidning (lokale forhandlinger)                                            1,0%

Sum                                                                                           2,7 %

For funksjonærer som er ikke er bundet av en tariffavtale som gir generelle tillegg (på 0,7 prosent) vil oversikten over rammen bli litt annerledes:

Overheng

(Overhenget for funksjonærer er litt høyere enn for operatører)          1,5 %

Glidning/lokale forhandlinger                                                                        1,2 %

SUM                                                                                                                       2,7 %

I det følgende vil forholde oss til rammen for arbeidere:

Det at rammen er på 2,7 % betyr at forventet årslønnsvekst i år for norske arbeidstakere antas å bli 2,7 % i gjennomsnitt i. Rammen består som nevnt av både overheng, tarifftillegg og glidning. Når det gjelder glidningen så er det i hovedsak lønnsøkning gjennom lokale forhandlinger, så dette tallet setter malen for hva som skal gis lokalt. I gjennomsnitt så forventes altså de lokale tilleggene i år å utgjøre en årslønnsvekst på 1,0 %.

Dette er imidlertid gjennomsnittsbetraktninger, slik at noen vil gi mer og andre vil gi mindre ut fra en konkret vurdering av de fire kriteriene. Det er heller ikke slik at alle bedrifter må gi tillegg i de lokale forhandlingene. Dersom man etter en vurdering av de fire kriterier kommer til at det ikke er rom for tillegg, så kan resultatet godt bli at det ikke gis noen tillegg.

Krav om reelle forhandlinger:

De lokale forhandlingene skal som nevnt foregå ut fra de fire kriterier, som er bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter.  Det også viktig at det foregår reelle forhandlinger. I kravet om reelle forhandlinger så ligger det at resultatet ikke skal være gitt på forhånd, men at fagforeningen skal ha anledning til å påvirke resultatet. Det anbefales at man her gjennomgår de fire kriteriene og hvilke utslag de har på den aktuelle bedrift. Så anbefales det at man har noen møter, hvor det gjerne også er noe bevegelse fra begge parter. 

Dersom man ikke kommer til enighet må bedriften ha anledning til å fastsette resultatet. Det anbefales imidlertid at man forsøker å komme enighet, fordi det lett kan skape misnøye dersom bedriften ensidig fastsetter resultatet. Men prosessen er sentral, i form av at man har hatt reelle forhandlinger basert på de fire kriterier.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?