Tiden er nå inne for de lokale forhandlingene. Som følge av korona situasjonen ble som kjent tariffoppgjørene utsatt til høsten. Etter hvert som de aktuelle overenskomstene blir ferdig forhandlet og vedtatt, kan de lokale forhandlingene starte.
Frontfagsoppgjøret i august fastsatte en ramme for årslønnsveksten på 1,7 %. Det ble her gitt et generelt tillegg på kr. 0,50.
Denne rammen består av følgende elementer:
Det at rammen er på 1,7 % betyr at forventet årslønnsvekst i år for norske arbeidstakere antas å bli 1,7 % i gjennomsnitt i. Rammen består som nevnt av både overheng, tarifftillegg og glidning. Det er tallet for glidning som setter malen for hva som skal gis lokalt. Dette innebærer at gjennomsnittlig så forventes de lokale tilleggene i år å utgjøre en årslønnsvekst på 0,2%. Dette er imidlertid gjennomsnittsbetraktninger, slik at noen vil gi mer og andre vil gi mindre ut fra en konkret vurdering av de fire kriteriene. Det er heller ikke slik at alle bedrifter må gi tillegg i de lokale forhandlingene. Dersom man etter en vurdering av de fire kriterier kommer til at det ikke er rom for tillegg, så kan resultatet godt bli at det ikke gis noen tillegg.
Det må også kunne tas hensyn til effekten av det sentrale oppgjøret på den aktuelle bedrift. I frontfaget utgjorde som nevnt tarifftilleggene en årslønnsvekst på 0,3 %, dvs. at gjennomsnittlig fikk de sentrale tilleggene dette utslaget. Dersom man får en større effekt av de sentrale tilleggene på den enkelte bedrift, f.eks. fordi minstelønnsheving slår betydelig ut, så må man kunne ta hensyn til dette.
De lokale forhandlingene skal som nevnt foregå ut fra de fire kriterier, som er bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. Det også viktig at det foregår reelle forhandlinger. I kravet om reelle forhandlinger så ligger det at resultatet ikke skal være gitt på forhånd, men at fagforeningen skal ha anledning til å påvirke resultatet. Det anbefales at man her gjennomgår de fire kriteriene og hvilke utslag de har på den aktuelle bedrift. Så anbefales det at man har noen møter, gjerne hvor det også er noe bevegelse fra begge parter.
Dersom man ikke kommer til enighet må bedriften ha anledning til å fastsette resultatet. Det anbefales imidlertid at man forsøker å komme enighet, fordi det lett kan skape misnøye dersom bedriften ensidig fastsetter resultatet. Men prosessen er sentral, i form av at man har hatt reelle forhandlinger basert på de fire kriterier.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.