Endringer i Ferieloven

Endringene går ut på følgende:

1. Ferie som ikke er avholdt i løpet av ferieåret, vil automatisk overføres til det nye ferieåret. Dette innebærer at mulighetene for å få økonomisk kompensasjon for ikke avviklet ferie vil bortfalle. Samtidig er arbeidsgivers plikt til å påse at arbeidstaker tar full ferie gjort tydeligere i lovteksten og det er også nedfelt at arbeidstaker plikter å avholde full ferie.
2. Det er fastsatt en begrensing i adgangen til å avvikle forskuddsferie. Tidligere var det ingen grense, slik at man kunne avtale at hele neste års ferie ble avviklet på forskudd. Nå er det satt en øvre grense på 2 uker.
3. Det er foretatt en mindre endring i regelen om 1 ukes ekstraferie får arbeidstaker over 60 år. Disse hadde tidligere rett på ekstraferien dersom de fylte 60 år innen 1. september det aktuelle år. Etter lovendringen får de rett på ekstraferie dersom de fyller 60 år i løpet av kalenderåret.

Den viktigste endringen er den som er nevnt under pkt. 1. Bakgrunnen for endringen er et EU direktiv som fastsetter følgende; “Minimumsperioden for årlig betalt ferie kan ikke erstattes av en økonomisk godtgjøring, unntatt når arbeidsforholdet opphører.”

Lovgiver har på denne bakgrunn endret ferielovens § 7.3. Bestemmelsen lyder nå som følger.

”Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales.

Ferie som i strid med lovens bestemmelser ikke er avviklet ved ferieårets utløp skal overføres til det påfølgende ferieår. Dersom manglende ferieavvikling skyldes forhold som nevnt i § 9 nr. 1 og 2 gjelder likevel bestemmelsen i § 11 nr. 2 annet ledd. Hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter § 14.”

Dette innebærer at ferie som ikke er avviklet, automatisk overføres til det nye ferieåret. Feriepengene for den del av ferien som ikke er avviklet vil derfor ikke komme til utbetaling, men vil i stedet overføres og benyttes til dekning av inntektsbortfall når den overførte ferien avholdes.

Det er gjort unntak for de tilfeller der sykdom eller permisjon er årsak til at ferie ikke avvikles (§ 9 nr. 1 og 2). I disse tilfellene vil det fremdeles være adgang til å utbetale feriepengene for den ikke avviklede ferie, på første lønningsdag i det nye året.

Lovens ordning er fremdeles slik at ferie som ikke avvikles kan avtales overført og det gjelder her fremdeles en grense på to uker. Arbeidsgiver bør derfor fortsatt avtale overføring innenfor lovens rammer der deler av ferien, for eksempel pga. stort arbeidspress, ikke lar seg avvikle. Gjøres ikke dette, vil imidlertid lovendringen medføre at ferien automatisk overføres. Da vil overføringen finne sted ”i strid med lovens bestemmelser”, noe som også kan medføre erstatningsplikt dersom arbeidsgiver er skyld i at ferien ikke er avviklet.

 For arbeidsgiver blir det derfor ekstra viktig å passe på at arbeidstaker avholder ferien, eventuelt at man avtaler overføring der det er behov for det. Ellers risikerer man at ikke-avholdt ferie samles opp over år og at arbeidstaker så krever dette avviklet.
 

Vil du lese mer?