Det er nå tid for de lokale forhandlingene. Disse kan starte etter at det sentrale oppgjøret for den aktuelle overenskomst er vedtatt.
Rammen for oppgjøret i frontfaget ble en årslønnsvekst på 3,7 %. Denne rammen består av følgende elementer:
Overheng (dvs. effekten av tillegg gitt i fjor) 0,9 %
Tarifftillegg (generelt tillegg, heving av satser etc) 1,3 %
Glidning (lokale forhandlinger) 1,5%
Sum 3,7 %
Det at rammen er på 3,7 % betyr at forventet årslønnsvekst i år for norske arbeidstakere antas å bli 3,7 % i gjennomsnitt. Rammen består som nevnt av både overheng, tarifftillegg og glidning. Når det gjelder glidningen så er det i hovedsak lønnsøkning gjennom lokale forhandlinger. I gjennomsnitt så forventes altså de lokale tilleggene i år å utgjøre en årslønnsvekst på 1,5 % (dette blir annerledes for funksjonæravtaler hvor det ikke gis sentralt tillegg). For å beregne årslønnsvekst må det også hensyntas fra når tillegget gis. Dersom man f.eks. gir tillegg pr. 1. april, så må man gi 2 % tillegg for at dette skal gi en årslønnsvekst på 1,5 %.
Utslaget av tarifftillegg på den enkelte bedrift kan også hensyntas. Det vil kunne fravike fra 1,3 % avhengig av utslaget på bedriften av minstelønnshevinger, fagbrevtillegg etc.
Rammen er altså en mal basert på gjennomsnittsbetraktninger og den er hverken et tak eller et gulv i forhold til resultatet i den enkelte bedrift. Noen bedrifter vil gi mer og andre vil gi mindre ut fra en konkret vurdering av de fire kriteriene. En bedrift som går bra i forhold til de fire kriterier vil generelt gi mer enn det rammen tilsier, mens en bedrift som går dårlig, vil generelt gi mindre, evt. at det ikke gis noe lokalt.
De lokale forhandlingene skal altså foregå ut fra de fire kriterier, som er bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. Det også viktig at det foregår reelle forhandlinger. I kravet om reelle forhandlinger så ligger det at resultatet ikke skal være gitt på forhånd, men at fagforeningen skal ha anledning til å påvirke resultatet. Det anbefales at man her gjennomgår de fire kriteriene og hvilke utslag de har på den aktuelle bedrift. Så anbefales det at man har flere møter, hvor det gjerne også er noe bevegelse fra begge parter.
Dersom man ikke kommer til enighet må bedriften ha anledning til å fastsette resultatet. Det anbefales imidlertid at man forsøker å komme enighet, fordi det lett kan skape misnøye dersom bedriften ensidig fastsetter resultatet. Men prosessen er sentral, i form av at man har hatt reelle forhandlinger basert på de fire kriterier.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.