Det sier adm. direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge etter at organiasjonen nå har svart på tilleggshøringen til ny forvaltningsmodell for havbruksnæringen. (Sjømat Norges svar kan lastes ned her eller fra venstre kolonne på denne siden.)
Sjømat Norge har over flere år støttet myndighetenes ønske om å fornye og forebedre regelverket for havbruksnæringen. I høst la så regjeringen fram sitt forslag til trafikklyssystem. Etter grundig behandling i organisasjonen valgte Sjømat Norge å avvise hele forslaget på grunn av store svakheter. I stedet for økt matproduksjon og flere arbeidsplasser ville systemet medføre det motsatte, mente medlemsbedriftene.
Et av hovedankepunktene var den reduserte geografiske fleksibiliteten for oppdretterne som ville medført begrensninger i produksjonen. I tilleggshøringen som Sjømat Norge nå har svart på, åpnes det for at en tillatelse skal kunne benyttes i tre produksjonsområder, noe som kan gi bedre fleksibilitet enn det som opprinnelig lå i høringsnotatet.
– Departementet imøtekommer behovet for fleksibilitet, noe som er positivt. Samtidig mener vi forslaget bør konsekvensutredes. Dette gjelder også den samlede omleggingen av havbruksforvaltningen. Her handler det om hvordan en fremtidsrettet næring og viktig matproduksjon skal forvaltes i mange år framover, sier Ystmark.
Han understreker at Sjømat Norges overordnede holdning til det varslede trafikklyssystemet står fast. Han er avventende, men betinget optimist.
– Vi vet ennå ikke hvordan våre tungtveiende innvendinger til den nye modellen blir tatt hensyn til. Jeg er overbevist om at myndighetene ønsker en positiv utvikling av norsk havbruksnæring, men det er helt avgjørende at forvaltningen faktisk legger til rette for dette og sikrer forutsigbarhet og utvikling for store og små bedrifter langs kysten. Det vil kreve vesentlige endringer fra det opprinnelige forslaget, sier Ystmark.
Vil du vite mer?
