Hva vet vi om hvordan sjømatnæringa vil påvirkes av Brexit?

Sjømat Norge har utarbeidet følgende informasjon om brexit og hvordan ulike utganger vil kunne påvirke norsk sjømatnæring. Dette er vår vurdering av situasjonen nå, basert på tilbakemeldingene vi har fått i møter og samtaler med myndighetene. Forutsetningene i denne saken kan endre seg raskt. Dette er derfor å anse som en løypemelding. For ytterligere informasjon, se kontaktinfo nederst på siden.

Hvis Storbritanna forlater EU med en avtale (“deal”)
Storbritannia og EU har forhandlet frem en avtale som skal regulere denne utmeldingen. Dersom denne avtalen blir gjeldende, vil Storbritannia behandles som et EU-medlem i en overgangsperiode som er ment å vare fra 29. mars 2019 til 31. desember 2020. I denne perioden vil Storbritannia også behandles som om de var et EØS-medlem. Denne overgangsperioden kan maksimalt forlenges med to år.

Norges forhold til Storbritannia vil dermed i liten grad endres 29. mars 2019 dersom brexit skjer på grunnlag av en avtale mellom EU og Storbritannia.

Norges forhold til EU og EØS endres ikke.

Hvis Storbritannia forlater EU uten en avtale (“no deal”)
Dersom utmeldingsavtalen ikke ligger til grunn for brexit, vil Storbritannia forlate EU 29. mars 2019 klokken 23:00 britisk tid og fra det tidspunktet ikke lenger behandles som EU-medlem eller part i EØS-avtalen.

Et slikt utfall vil få betydelige konsekvenser for Norge. Dette fordi vårt forhold til Storbritannia i stor grad reguleres av EØS-avtalen, og andre avtaler som Norge har med EU.

Norges forhold til EU og EØS endres ikke.

Hvordan vil en «no deal» påvirke markedsadgangen til Storbritannia for norsk sjømat?
I utgangspunktet er det Storbritannias tollsatser, som er bundet i WTO, som vil gjelde. Toll på laks er bundet på to prosent i WTO. For hvitfisk vil tollsatsen til Storbritannia øke fra 0 prosent til 7,5 prosent for hyse og 12 prosent for torsk. Myndighetene har nå gått ut med informasjon om at det gjennom drøftelser med Storbritannia er enighet om midlertidige avtaler mellom Norge og Storbritannia på flere områder, som skal sikre handel og annet samarbeid etter 29.03.2019. Disse “avtalene” ligger iflg myndighetene klare til signering når brexit er en realitet. Dette gjelder også for handelen med sjømat. Norge og Storbritannia har uttrykt et felles ønske om å videreføre dagens handelsvilkår mellom Norge og Storbritannia på sjømat. (I følge Nærings- og fiskeridepartementet er det i WTO-regelverket åpning for å innføre midlertidige tollnedsettelser for enkeltland, uten at det er inngått fullverdige frihandelsavtaler).

Det er derfor “forhandla” fram en midlertidig ordning (brevveksling), som skal settes i kraft i tilfelle en såkalt hard brexit. Her er det lagt til grunn de tollbetingelsene som Norge i dag har gjennom protokoll 9 i EØS-avtalen, Frihandelsavtalen fra 1973 og etablering av nødvendige kvoter. Det er ikke satt noen tidsgrense for disse midlertidige løsningene. Det tas fra norske myndigheters side forbehold om at kapasitet på britisk side er en kritisk faktor.

Vil det skje endringer i veterinær grensekontroll for sjømat?
Bestemmelsene i EØS-avtalen på det veterinære området regulerer sjømatimport til og sjømateksport fra Storbritannia. Ved en «no deal» vil Storbritannia ikke lenger være en del av det indre markedet i EØS, men et tredjeland. Dette kan innebære krav om helsesertifikater, godkjenning av virksomhetslister i Storbritannia og ordinær veterinær grensekontroll. Norske myndigheter er også her i dialog med Storbritannia om å komme frem til den mest fleksible løsningen som er mulig innenfor gjeldende regelverk. Målet er å unngå økte handelshindre.

• Ifølge norske myndigheter har ikke Storbritannia til hensikt å verken kreve helseattest eller gjennomføre veterinær grensekontroll ved import av norsk sjømat.
• Brexit vil også påvirke hvilke krav Norge må sette for import av varer fra Storbritannia som nå blir et tredjeland. Norge vil fortatt utgjøre EØSs yttergrense på veterinærområdet og fisk fra Storbritannia vil måtte behandles deretter. Her vil vår løsning derfor være avhengig av hva som er mulig innenfor regelverket, og hva EU og Storbritannia blir enige om.
• Mattilsynet har imidlertid avklart at når det gjelder import av fersk, kjølt eller iset fisk som landes direkte fra tredjestatsbåter, er ikke dette grensekontrollpliktig vare. Heller ikke ved en hard Brexit. Det vil si at den type landinger kan leveres direkte til et mottaksanlegg. De trenger ikke importeres via listeførte grensekontrollstasjoner. Mattilsynet fører ikke direkte kontroll med slike landinger av råvarer fra tredjestatsbåter. Mottaket har ansvar for  å gjennomføre en vanlig mottakskontroll av partiet ved landing. Mattilsynet fører vanlig tilsyn med virksomheten.
• Ved en hard Brexit vil import av frossen fisk fra båter (frysetråler) registrert i UK bli behandlet som tilsvarende vare fra andre tredjestater, og bli underkastet regimet for veterinær grensekontroll. Det innebærer at importen må foregå via en listeført grensekontrollstasjon, at den må forhåndsmeldes i TRACES og at det må betales gebyr. Landingene må også følges av sertifikat, men for direktelandet frossen fisk tillates bruk av kapteinserklæring i stedet for myndighetsutstedt helsesertifikat.
• Det samme importregimet vil gjelde for alle typer bearbeidede/foredlede fiskeprodukter produsert i UK, siden de også er omfattet av grensekontrollplikten. Ved hvilken grensekontrollstasjon de kan importeres er bl. a. avhengig av temperaturkrav for produktet, kjølt frosset eller romtemperatur for hermetikk.

Hva skjer med adgangen til å fiske i britisk sone 30. mars?
Fra norsk side er målet at avtalene vi inngår for 2019 skal vare ut hele året både for Norge, EU og Storbritannia. Norge har en god dialog med Storbritannia og EU, og det arbeides for å finne løsninger på dette. Hvis det i denne situasjonen ikke blir inngått noen avtaler mellom Storbritannia og Norge, vil norske fartøy ikke kunne fiske i britisk sone, og britiske vil ikke kunne fiske i norsk sone.