Sjømatnæringen støtter arbeidet mot avskoging


Publisert 14.10.2015 av sjømatnorge.no Fiskefór  Havbruk  Miljø og Helse  

Klimatrusselen er den største utfordringen verden står overfor. Ingen samfunn på kloden vil forbli upåvirket av omstillinger og endringer som følge av dette. Men nasjoner, samfunnsaktører, næringsliv og enkeltmennesker kan på ulike måter bidra for å finne bærekraftige løsninger og redusere konsekvensene av klimaendringene.

Årets TV-aksjon på NRK er tildelt Regnskogfondet som arbeider for å bevare regnskogen. Norge har i tillegg forpliktet seg på klimatoppmøtet i Bali i 2007 å bruke inntil tre milliarder kroner årlig på å bevare regnskog for å begrense klimaendringer.

Har undertegnet New York-erklæringen mot avskoging
De norske produsentene som blant annet importerer planteråvarer til fiskefôr, undertegnet i 2014 New York-erklæringen mot avskoging som ble lagt fram av Klima- og miljødepartementet og som inngår som en del av verdenssamfunnets arbeid på dette feltet.

Erklæringen forplikter signerende stater, organisasjoner, næringsliv og urfolk til å stanse all avskoging av tropisk naturskog innen 2030. Næringens forpliktelser ligger i å stille krav i markedet og/eller bidra direkte til avskogingsfri dyrking av soya.

 


Lave klimagassutslipp fra norsk sjømat

Forskning gjennomført  av norske og svenske forskningsmiljøer viser at fisk fra både fangst og havbruk er blant de mest klimavennlige proteinkildene man kan sette på bordet, selv når man regner med utslipp fra transport til markedene ute i verden.

Den størst økningen i tilførsel av sjømat verden over er fra akvakultur, og slik er det også fra Norge som eksporterer over 95% av all fisk til 130 land. Laks produsert i havbruk langs norskekysten er intet unntak. De samlede utslippene av klimagasser fra hele verdikjeden – fra fôrråvarer til produksjon og transport ut til forbruker – viser at norsk laks står for et karbonutslipp på 2,9 kilo per spiselig kilo. Tilsvarende karbonutslipp fra svinekjøtt er 5,9 kilo og storfe (biff) 30 kilo (se figur).

Norsk laks og annen sjømat er en klimavinner på matbordet.

 

Skjermbilde 2015-10-12 kl. 10.11.22


Planteråvarer til fiskefôr

Laksefôr inneholder omlag 70% vegetabilske og 30% marine råvarer (fiskemel og fiskeolje). Norge er verdensledende på utvikling av et godt og næringsrikt fôr som sørger for å gi fisken riktige næringsstoffer og mineraler, og som bidrar til god fiskehelse og et godt sluttprodukt.

Siden 1970 er verdens konsum av sjømat blitt doblet. Det hadde ikke vært mulig uten veksten i akvakultur verden over. Økt bruk av vegetabilske råvarer har bidratt til at man i dag er mindre avhengig av fiskeråstoff til fôret, og dermed ikke øker presset på ville fiskebestander selv om havbruksproduksjonen har økt betydelig i Norge og andre deler av verden.

Soyaprotein i fiskefôr
I produksjon av fiskefôr brukes ca 25% soya som i hovedsak kommer fra Brasil. Soya er en svært god proteinråvare i fôr og blir importert som soyaproteinkonsentrat. Ellers består fiskefôr av andre vegetabilske og marine råvarer. Tradisjonelt ble det brukt mye proteiner fra fiskemel til fiskefôr, men fiskemel er en mer begrenset ressurs enn soya.

All soya er miljøsertifisert
Matindustrien har som mål at all mat og drikke skal være bærekraftig produsert med respekt for mennesker, dyr og miljø. All norsk import av soya er miljøsertifisert. I 2014 importerte norske fôrprodusenter totalt 646.000 tonn soya til fôr til husdyr i landbruket (ca 30%) og fiskeoppdrett (ca 70%). Dette tilsvarer 1,1 millioner tonn soyabønner som utgjør til sammen 0,35 prosent av verdens totale produksjon.

Det produseres ca 320 mill tonn soya årlig globalt. Av dette er ca 2% sertifisert, og norsk fôrindustri til landbruk og havbruk kjøper 1/6 av dette. Norske selskapers kjøperposisjon bidrar slik til å drive fram økt sertifisering og mer ansvarlig råvareproduksjon.

 

Skjermbilde 2015-10-14 kl. 12.12.09

Norske fiskefôrprodusenter opererer på et globalt marked og arbeider også internasjonalt gjennom den europeiske fôrindustri-foreningen FEFAC for at det skal stilles nødvendige miljømessige krav til dyrking av soya fra flest mulig av kjøperne, og at kjøperne må dokumentere at kravene blir oppfylt.

Soyaprodukter i fiskefôr er i dag miljømessig sertifisert etter standarder utarbeidet av RTRS eller ProTerra som sikrer at soyaproduksjonen ikke medfører rydding av sårbare økologiske områder. I tillegg følger fôrselskapene opp sine underleverandører med regelmessige revisjoner i forhold til egne leverandørkrav. Les mer om sertifisering av soya på NHOs faktasider.

Produsentene bruker åpne standarder. FEFACs åpne bransjestandarder bygger på anerkjente globale sertifiseringsordninger, utviklet i samarbeid med internasjonale miljøorganisasjoner (NGOs) og andre sertifiseringsaktører. Disse setter krav til miljøansvar, vern mot avskoging, utslipp, erosjon, plantevernmidler, sikring av grunnleggende rettigheter for bønder, arbeidstakere og urfolk. FEFAC har utviklet et åpent benchmarking-system for slike standarder for å bidra til full åpenhet om innholdet i standardene som benyttes.

Les mer om soya på NHOs faktasider.

Palmeolje
Palmeolje brukes som hovedregel ikke i norsk fiskefôr, selv om det er en god råvarekilde. Noen fôrprodukter kan likevel inneholde ca 0,5% palmeolje, da brukt som teknisk hjelpemiddel for å unngå lekkasje fra fôrpellets. Importert mengde palmeolje til fiskefôr er omlag 1000 tonn årlig.

All palmeolje og palmeoljebaserte råvarer importert til Norge er miljøsertifisert av organisasjonen RSPO.

Les mer om palmeolje på NHOs faktasider.

 


 

Sertifisering og åpenhet

Sertifisering brukes i stort omfang i mange bransjer. Sertifisering er en bekreftelse på at et produkt eller en produksjon tilfredsstiller en standard, det vil si bestemte krav og kriterier. Bekreftelse av at standarden er innfridd gjøres av uavhengige revisorer.

Miljøsertifisering og standarder knyttet til handel og produksjon av fôrråvarer er et bidrag til å påvirke matproduksjon i en mer bærekraftig retning.  Norske fôrselskapers kjøperposisjon bidrar slik til å drive frem økt sertifisering og mer ansvarlig råvareproduksjon.

 


Mer sjømat er en del av løsningen

Befolkningsvekst og velferdsutvikling er årsaken til økt forbruk av kjøtt og fisk – og er i hovedsak årsaken til den store økningen i etterspørselen etter fôrråvarer som soya. I følge FN må matproduksjon øke med 70% frem mot 2050 – på grunn av dette er det også anslått at soyaproduksjon må dobles de neste femti årene. Dette kan bli en utfordring, og derfor er sertifisering viktig.

Økt sjømatproduksjon er en viktig del av svaret på den globale matvareutfordringen. På verdensbasis er det mangel på sjømat. Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer mot å ikke spise nok fisk, fordi mangel på sjømat går ut over folkehelsen. Helst bør man spise minst to fiskemåltider i uka. Sjømat står dessuten for en klimavennlig, ressurseffektiv og arealeffektiv mattilførsel.

Økt tilførsel av sjømat er derfor en del av løsningen på helse- og matutfordringene som verden står overfor.

I dag kommer to prosent av verdens matproduksjon fra havet. I dette perspektivet har Norge som fiskeri- og havbruksnasjon en rolle å spille. Med rike fiskebestander, råderett over store havområder og en kystlinje som er  svært godt egnet til havbruk, vet vi at potensialet er stort. Gjennom ansvarlig, langsiktig og bærekraftig forvaltning kan Norge øke sin sjømattilførsel til forbrukere verden over. Det største vekstpostensialet ligger i havbrukssektoren.

Norge er verdensledende på kompetanse og teknologi innen havbruk. Hver dag hele året eksporterer Norge 14 millioner laksemåltider til fobrukere i hundre land, og etterspørselen øker. Slik bidrar vi alt i dag til en viktig tilførsel av sjømat og gode proteiner til millioner av mennesker, samtidig som det bidrar til svært viktig sysselsetting, verdiskaping og utvikling av kompetanse og teknologi i verdensklasse.

I dag dekker Norge sjømatbehovet for mer enn 130 millioner mennesker.

 

Vil du vite mer?

 
Are Kvistad
Are Kvistad
Kommunikasjonsdirektør
Mobil: 478 07 910
Henrik Stenwig
Henrik Stenwig
Direktør miljø og helse
Mobil: 918 20 072

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Enige med Russland

– Viktig for velferden

Kurs i rømmingssikring i Haugesund

Kurs i Rømmingssikring i Haugesund

Kraftig ned for makrell og sild

Avtale mot matsvinn

Medlemsmøte i Bodø