Undersøkelser av 6.937 laks i 24 elver i Nord-Norge i 2012 viser at innslaget av rømt oppdrettslaks er lavere enn ventet. Det gjennomsnittlige innslaget var 1,1%, og 20 av elvene har mindre enn fem prosent rømt fisk. På landsbasis er over 26.000 laks i 62 vassdrag undersøkt de to siste årene, og i 2012 var det gjennomsnittlige innslaget av rømt fisk på 2,5% .
Dette framgår av prosjekter som er fullfinansiert og delfinansiert av Havbruksnæringens Miljøfond. Siden 2011 har fondet bevilget 5,6 millioner kroner til kartlegging og utfisking av rømt laks i Nord-Norge. På landsbasis er det bevilget vel 17 millioner kroner til norske lakseelver. Prosjektene er gjennomført i regi av elveeierne selv eller av eksterne fagmiljøer med kompetanse på villaks.
Grundige metoder
I arbeidet er det benyttet ulike metoder som fangst med stang, ruser, dykking og videoovervåkning. For å skille mellom villfisk og oppdrettsfisk er det gjort skjellanalyser etter Norsk Standard, og visuell bedømmelse i de resterende. En fellesnevner er at all fisk, både antatt oppdrettslaks og villaks, er undersøkt for å gi riktigst mulig beskrivelse av situasjonen i den enkelte elv. Hovedvekten av undersøkelsene er gjort under sportsfisket på sommeren, i tillegg er noen vassdrag undersøkt senere på høsten.
Undersøkelsene dokumenterer følgende innslag av oppdrettslaks i elvene før rømt fisk er tatt ut:
I 2012 (Nord-Norge):
- 20 elver (83%) har under 5% innslag
- 2 elver (8%) har fra 5% til 10% innslag.
- 2 elver (8%) har over 10% innslag.
- Hele landet: Av 18.909 undersøkte laks ble 476 karakterisert som rømt laks, det utgjør 2,5%. 48 (77%) har mindre enn 5% innslag av rømt fisk.
I 2011 (Nord-Norge):
- 1 elv (50%) har under 5% innslag
- 1 elv (50%) har fra 5% til 10% innslag.
- Hele landet: Av 7.424 undersøkte laks ble 336 karakterisert som rømt laks, det utgjør 4,5 %. 8 elver (67%) har mindre enn 5% innslag av rømt fisk.
– Lavere enn forventet
– Nord-Norge er en ledende havbruksregion samtidig som vi har en del gode lakseelver i landesdelen. Det er godt å se at innslaget av rømt fisk i elvene er lavere enn mange hadde ventet, sier Tor Anders Elvegård i FHL Nordnorsk havbrukslag som forvalter Miljøfondet i regionen.
Vitenskapelig råd for Lakseforvaltning mener at innslaget ikke bør være over fem prosent av gytebestanden i hver elv – eventuelt lavere enn fire prosent som er den naturlige feilvandringen av villaks fra andre elver.
Viktig kunnskap
Arbeidet har gitt mye ny kunnskap. Resultatene er positive fordi det viser at innslaget av rømt fisk er lavere enn mange hadde ventet. Tallene viser også at det er en betydelig bedring fra 2011 til 2012. Vitenskapelig råd for Lakseforvaltning mener at innslaget ikke bør være over fem prosent av gytebestanden i hver elv – eventuelt lavere enn fire prosent som er den naturlige feilvandringen av villaks fra andre elver.
– Arbeidet næringen har gjort for å hindre rømming har ført til betydelig reduserte rømmingstall de siste seks årene, dette vises igjen i redusert mengde rømt laks i vassdragene, sier Roar Paulsen som leder Miljøfondet nasjonalt.
– Resultatene vi har fått i disse prosjektene viser også at det er svært viktig at undersøkelsene gjøres på en tilstrekkelig måte for å få et mest mulig riktig bilde av situasjonen. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet har gjennomført prosjekter i Namsen og i flere Trøndelagselver som viser at det er vanskelig for laksefiskere å visuelt bedømme om det er villaks eller rømt laks, at oppdrettslaksen oppholder seg bare i deler av elva og at oppdrettslaksen er mer bitevillig på høsten enn villaksen. Dermed vil fangstmetode, fangststed og undersøkelsestidspunkt påvirke resultatene. I Miljøfondet har vi hatt hovedfokus på undersøkelser i sportsfiskesesongen.
Fastholder nullvisjonen
Å hindre rømming er det viktigste næringen kan gjøre og de overveiende gode resultatene betyr ikke at havbruksbedriftene skal lene seg tilbake. Vi er ikke i mål. Oppdretternes nullvisjon for rømming gjelder fortsatt.
– Én rømt fisk er én for mye. Selv om vi har klart å redusere rømmingen betydelig, ønsker oppdretterne å rydde opp når uhellet er ute. Midlene fra Miljøfondet til lakseelvene er ett av virkemidlene til å oppnå dette. Når vi kan kombinere tiltakene med grundig kartlegging av tilstanden i elvene, kan det bidra til å sikre en riktig forvaltning både av villaksen og havbruksnæringen, sier Tarald Sivertsen, som leder FHLs rømmingsutvalg.
Resultater og mer informasjon: www.fhl.no/miljoloftet. Miljøfondet har fortsatt midler til kartlegging og utfisking av rømt laks i elvene. Neste søknadsrunde for elveeiere og kompetansemiljøer som har gode prosjekter, er satt til 1. oktober.
Ytterligere kommentarer:
Marit Bærøe, regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag, tlf. 905 41 042
Are Kvistad, kommunikasjonsdirektør FHL, tlf. 478 07 910
