– Fortsatt mye uavklart om ny havbruksforvaltning

Regjeringen har etter flere høringsrunder nå vedtatt det som er omtalt som det nye vekstsystemet for havbruksnæringen. Ystmark sier at det som nå er lagt på bordet er noe justert i riktig retning, men i hovedsak i tråd med det opprinnelige forslaget som Sjømat Norges medlemsbedrifter har avvist.

– Det ligger an til noe mer fleksibilitet enn opprinnelig, og det er positivt at Hardangerfjordforskriften oppheves. Ikke minst er det bra at man faser inn den nye ordningen på en skånsom måte ved at det ikke blir redusert produksjon i noen områder før i 2019. Det gir regjeringen tid til å områ seg hvis den nye forvaltningsmodellen slår urimelig ut, sier Ystmark.

Sjømat Norge skulle ønsket at man tok seg enda bedre tid når man først gjennomfører de største endringene i havbruksforvaltningen på lang tid. Ideelt sett burde man startet prosessen på en annen måte – først utviklet målesystemene og deretter utformet rammene for forvaltningen.

– Vi tar til etterretning at myndighetene har valgt å gjøre det motsatt, sier Ystmark. Han legger til at han forventer at regelverket ikke er hugget i stein, men at regjeringen vil være åpen for å gjøre justeringer etterhvert som man sluttfører arbeidet med å utvikle trafikklysmålingen og høster erfaringer fra ordningen.

– Vi ønsker derfor en tett dialog med både departementet, de politiske og de faglige miljøene i tiden fremover og gjøre vårt for å påvirke sluttresultatet, sier Ystmark.

Næringen tar miljøutfordringene på høyeste alvor for å dempe fotavtrykkene av matproduksjonen. På dette feltet settes det inn milliardinvesteringer årlig, mesteparten for å sikre kontroll med lave lusenivåer.