PROGRAM? program-nordnorsk-2017
– Det er blitt en tradisjon. Folk setter stor pris på å samles tidlig og brette opp ermene. Da kommer vi skikkelig i gang med et nytt, spennende år, der vi oppsummerer året som har gått og ser litt inn i kula for det som kommer, sier regionsjef for Sjømat Norge havbruk nord, Marit Bærøe.
– Jeg gleder meg, årssamlingen er en flott start på året, sier regionsjef for Sjømat Norge i Nord-Norge, Marit Bærøe. FOTO: Sjømat Norge
Siden sammenslåingen av Finnmark og Troms Fiskeoppdrettslag i 2004, har havbrukerne i nord hatt sin samling på nyåret, og Marit venter nok en gang fullt hus.
– Vi har vært rundt 300 deltakere de siste årene, det er stor interesse også i år, det synes vi er svært hyggelig. Det betyr at engasjementet er stort og møteplassen er attraktiv.
Er kysten klar?
Havbruksnæringen i Nord-Norge har det siste halvåret vært gjenstand for mange opphetede diskusjoner, kanskje særlig i Troms, men også i landsdelen forøvrig. Opinion og folkevalgte ønsker mer informasjon om hva som foregår under havoverflaten. Det er og en forventing om at havbruksnæringen gir mer tilbake til samfunnet. Bærøe ønsker en grundigere diskusjon rundt dette på nyttårsmøtet.
– Vi ønsker å stille spørsmål om kysten er klar for å prioritere havbruksnæringen. Legges det egentlig godt nok til rette for det vi holder på med? Ser samfunnet rundt oss at dette er en viktig og effektiv produksjon av sunn mat, spør Marit?
– Jeg føler til tider at den polariserte debatten er lite konstruktiv. Vi har et ansvar å sørge for at opinion og politikere er opplyst om det vi gjør. Vi skal selvsagt og gi noe tilbake, i form av ringvirkninger og verdiskaping. Vi er avhengig av et godt miljø for å produsere sunn og frisk mat, og derfor tar vi miljøet og samfunnsansvaret vårt på alvor.
Effektiv på lite område
Bærøe ønsker og mer åpenhet og mer dialog rundt utfordringene, noe som gjenspeiles i diskusjonene rundt arealet som harbruk trenger.
– Mange kommuner ønsker ikke sette av flere lokaliteter til havbruk før de er sikker på at vi ikke påvirker miljøet i nevneverdig grad. Vi må kunne stille spørsmålet om toleransen for miljøavtrykk mindre i sjø enn på land?
– Hva med utfordringene?
– Det jobbes og investeres hver eneste dag for å løse dem. Norsk havbruk er helt fantastisk omstillingsdyktig, innovativ og løsningsorientert, men få er klar over hvor arealeffektiv havbruksnæringen er. Hvem andre klarer å produsere så mye mat på et så lite område, spør Marit som lover å bli flinkere til å kommunisere akkurat det.
– Kunnskapen må ut til de som søker den, både om hvordan havbruk drives, men også hvilken betydning det har for samfunnet vårt.
Diskusjon
Årsmøtet i Tromsø blir som vanlig på Radisson Blu Hotel med påfølgende middag på kvelden, og selvfølgelig en etterpåfest på tampen av dagen på Rorbua.
– Møteplassen i seg selv er like viktig som selve møtet. Vi legger opp til god dialog både i og utenfor møtesalen, fordi vi trenger det. Vi ønsker å løfte frem fakta og diskutere oss frem til hvordan næringen her i nord kan bli en enda viktigere del av landsdelens næringsliv også i 2017.
– Vi har en unik mulighet her langs kysten vår, og vi er prisgitt egnet og tilstrekkelig areal, og de godene må vi ta vare på. Vel møtt til Tromsø der vi feirer nok et godt nordnorsk lakseår!
Vil du vite mer?
